Hopp til innholdet
Søndag før pinse (III)

Lesetekst 1: 1 Kong 19,1–13 (1 Kong 19,3b–13)

1 Akab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2 Da sendte Jesabel en budbærer til Elia med disse ordene: Gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør med livet ditt som det er gjort med deres liv. 3 Da ble Elia redd. Han gjorde seg i stand og dro av sted for å berge livet. Og han kom til Be’er-Sjeba, som hører til Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli tilbake. 4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, og han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine. 5 Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og et! 6 Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå det en kake, stekt på hete steiner, og at det sto en krukke med vann. Og han åt og drakk og la seg ned igjen. 7 Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. 8 Da sto han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. 9 Der gikk han inn i hulen og ble der om natten. Og se, Herrens ord kom til ham. Han sa til ham: Hva vil du her, Elia? 10 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet. 11 Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.

eller Apg 24,10–21

10 Landshøvdingen ga Paulus et tegn at han kunne tale. Han svarte: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, fører jeg mitt forsvar med frimodighet. 11 Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe. 12 Verken i templet eller i synagogene eller rundt om i byen har de funnet at jeg talte med noen, eller at jeg oppviglet folket. 13 Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg. 14 Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene. 15 Og jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal finne sted en oppstandelse både av rettferdige og urettferdige. 16 Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker. 17 Etter flere års forløp kom jeg for å overbringe kjærlighetsgaver til mitt folk, og for å ofre. 18 Mens jeg var i ferd med dette, etter at jeg hadde renset meg, fant de meg i templet. Det var ikke noe oppløp eller noe oppstyr. 19 Men det var noen jøder fra Asia der, og disse burde stå fram for deg, og anklage meg om de hadde noe å si på meg. 20 Eller la disse selv si hva skyld de fant hos meg da jeg sto for Rådet. 21 Det måtte da være den ene setningen jeg ropte da jeg sto iblant dem: Det er for de dødes oppstandelse jeg i dag står for retten iblant dere!

Lesetekst 2: 1 Joh 5,6–12

6 Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten.

7 For de er tre som vitner: 8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. 9 Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

Evangelietekst: Joh 16,12–15

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

12 Ἔτι πολλὰ ἔχω λέγεινN ὑμῖν, ἀλλʼ οὐ δύνασθε βαστάζειν ἄρτι. 13 Ὅταν δὲ ἔλθῃ ἐκεῖνος, τὸ πνεῦμα τῆς ἀληθείας, ὁδηγήσει ὑμᾶς εἰςN πᾶσαν τὴν ἀλήθειαν· οὐ γὰρ λαλήσει ἀφʼ ἑαυτοῦ, ἀλλʼ ὅσα ἂνN ἀκούσῃ λαλήσει, καὶ τὰ ἐρχόμενα ἀναγγελεῖ ὑμῖν. 14 Ἐκεῖνος ἐμὲ δοξάσει, ὅτι ἐκ τοῦ ἐμοῦ λήψεται,N καὶ ἀναγγελεῖ ὑμῖν. 15 Πάντα ὅσα ἔχει ὁ πατὴρ ἐμά ἐστιν· διὰ τοῦτο εἶπον, ὅτι ἐκ τοῦ ἐμοῦ λαμβάνει, καὶ ἀναγγελεῖ ὑμῖν.

NVariant with NA/UBS: λέγειν ὑμῖν ♦ ὑμῖν λέγειν NVariant with NA/UBS: εἰς πᾶσαν τὴν ἀλήθειαν ♦ ἐν τῇ ἀληθείᾳ πάσῃ NVariant with NA/UBS: ἂν ἀκούσῃ ♦ ἀκούσει NVariant with NA/UBS: λήψεται ♦ λήμψεται

Kommentar til evangelieteksten

Av Bo Giertz.

Ånden leder frem til hele sannheten (16,12–15)

Igjen får vi høre at Ånden er Sannhetens ånd, og hva dette innebærer. Han skal fortsette og fullføre Jesu verk ved å åpenbare sannheten for disiplene. Jesu undervisning var nemlig ikke avsluttet da han gikk bort. Han gir selv uttrykk for at han ennå har mye å si dem, men de kan ikke «bære det». Det betyr at de kunne verken forstå det, huske det eller ta imot det. Det som ennå manglet, skulle Ånden si dem. Vi har allerede hørt at han skulle minne dem om alt og lære dem alt. Johannes har selv et par ganger påpekt at disiplene først etter oppstandelsen skjønte hva Mesteren hadde sagt og gjort (2,22; 12,16). Vi bør merke oss at løftet om Åndens undervisning først og fremst er gitt til apostlene. Hele Det nye testamente vitner om hvordan apostlene fikk tolke og forklare det Jesus hadde sagt og gjort, og hvilken ubetinget autoritet de hadde. Det er dem vi har å takke for det meste vi vet om hva Jesu frelsesverk innebærer. Det er Åndens verk gjennom apostlene som har gitt form og ord til evangeliet om Jesu forsoning. Dette budskapet kommer like mye fra Gud som fra Jesus; det innskjerper Jesus selv her. Det som Ånden sier gjennom apostlene, det kommer fra Jesus. Altså er det ikke kristendom å si at man vil vite hva Jesus har sagt, men ikke bryr seg om Paulus «som jo bare var et menneske». Gud har ikke talt bare gjennom Jesus, men også gjennom Ånden, som ledet apostlene frem til hele sannheten.

        Også her hører vi at Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus. Det er hans bilde Ånden maler; det er ikke noe selvportrett.