Hopp til innholdet
Andre søndag i adventstiden (I)

Lesetekst 1: Salme 93 (Salme 33,18–22)

Herren regjerer, han har kledd seg i høyhet. Herren har kledd seg og ombundet seg med styrke. Ja, jorden står fast og rokkes ikke.2 Fast står din trone fra gammel tid, fra evighet er du.3 Strømmer har løftet opp, Herre, strømmer har løftet opp sin røst, strømmer har løftet opp sine brusende bølger.4 Herligere er Herren i det høye enn røsten av mange vann, havets mektige brenninger.5 Dine vitnesbyrd er fullt stadfestet. For ditt hus sømmer seg hellighet, Herre, til dagenes ende.

Lesetekst 2: 2Pet 3:8-15 (Hebr 6,13–19a)

Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.10 Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.11 Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt,12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.13 Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

14 Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred,15 og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt.

Evangelietekst: Matt 24,3-14 (Joh 14,1–4)

Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?4 Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.6 Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.7 For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.8 Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.9 Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.10 Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.11 Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!14 Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

3 Καθημένου δὲ αὐτοῦ ἐπὶ τοῦ ὄρους τῶν Ἐλαιῶν, προσῆλθον αὐτῷ οἱ μαθηταὶ κατʼ ἰδίαν, λέγοντες, Εἰπὲ ἡμῖν, πότε ταῦτα ἔσται; Καὶ τί τὸ σημεῖον τῆς σῆς παρουσίας, καὶ τῆςN συντελείας τοῦ αἰῶνος; 4 Καὶ ἀποκριθεὶς ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς, Βλέπετε, μή τις ὑμᾶς πλανήσῃ. 5 Πολλοὶ γὰρ ἐλεύσονται ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου, λέγοντες, Ἐγώ εἰμι ὁ χριστός· καὶ πολλοὺς πλανήσουσιν. 6 Μελλήσετε δὲ ἀκούειν πολέμους καὶ ἀκοὰς πολέμων· ὁρᾶτε, μὴ θροεῖσθε· δεῖ γὰρ πάνταN γενέσθαι· ἀλλʼ οὔπω ἐστὶν τὸ τέλος. 7 Ἐγερθήσεται γὰρ ἔθνος ἐπὶ ἔθνος, καὶ βασιλεία ἐπὶ βασιλείαν· καὶ ἔσονται λιμοὶ καὶ λοιμοὶN καὶ σεισμοὶ κατὰ τόπους. 8 Πάντα δὲ ταῦτα ἀρχὴ ὠδίνων. 9 Τότε παραδώσουσιν ὑμᾶς εἰς θλίψιν, καὶ ἀποκτενοῦσιν ὑμᾶς· καὶ ἔσεσθε μισούμενοι ὑπὸ πάντων τῶν ἐθνῶν διὰ τὸ ὄνομά μου. 10 Καὶ τότε σκανδαλισθήσονται πολλοί, καὶ ἀλλήλους παραδώσουσιν, καὶ μισήσουσιν ἀλλήλους. 11 Καὶ πολλοὶ ψευδοπροφῆται ἐγερθήσονται, καὶ πλανήσουσιν πολλούς. 12 Καὶ διὰ τὸ πληθυνθῆναι τὴν ἀνομίαν, ψυγήσεται ἡ ἀγάπη τῶν πολλῶν· 13 ὁ δὲ ὑπομείνας εἰς τέλος, οὗτος σωθήσεται. 14 Καὶ κηρυχθήσεται τοῦτο τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας ἐν ὅλῃ τῇ οἰκουμένῃ εἰς μαρτύριον πᾶσιν τοῖς ἔθνεσιν· καὶ τότε ἥξει τὸ τέλος.

NVariant with NA/UBS: τῆς συντελείας ♦ συντελείας

NVariant with NA/UBS: πάντα ♦ –

NVariant with NA/UBS: λοιμοὶ καὶ ♦ –

Kommentar til evangelieteksten

Av Bo Giertz.

Alt skal brytes ned (24,1–14)

Herodes – han som var far til Herodes Antipas, Jesu landshøvding – hadde vært en stor byggherre. Det var vanlig blant den tidens diktatorer – som det også har vært blant senere herskere – at man ville etterlate seg imponerende byggverk. Slike strødde også Herodes omkring seg, og han elsket å bygge med monumentale blokker av enorme dimensjoner. Størst av alle hans verk var Jerusalems tempel. Til og med blaserte romere måpte da de så det. Det var ikke rart at disiplene bad Jesus om å vente et øyeblikk, slik at de fikk se på all herligheten. Templet må ha virket utrolig imponerende når man forlot tempelplassen og gikk gjennom Kedron-dalen, nedenfor den skyhøye muren som omringet det hele. Deretter kom man opp på Oljebergets avsats, og der åpnet utsikten seg over tempelet i all dets prakt.

            Men Jesus forteller sine disipler at alt skal rives ned. Og når de spør om fremtiden, gir han dem – og oss – et overblikk over historien; det kan nok virke sjokkerende på mange moderne mennesker. Vi vil gjerne tro på utviklingen og tenke oss at menneskeheten ved hjelp av fornuften, teknikken og statsapparatet skal kunne skape bedre og bedre forhold på jorden. Og vi regner med en uendelig lang fremtid. Akkurat som jødene så på sitt tempel og tok for gitt at det må bestå i sin massive urokkelighet, slik ser vi på tingene rundt oss. Men Jesus sier at dette bare er illusjoner. Alt dette skal brytes ned. Det nåværende skaperverket er rammet av en grunnskade. Det er dømt til å gi plass for noe nytt. Vi lever i en fallen verden, og menneskeheten er ikke i stand til å løse sine egne problemer. Derfor kommer ikke fremtiden til å bli preget av stigende humanitet, men av krig, voksende brutalitet, sult og forfølgelser, helt til Gud griper inn og gjør alle ting nye. Dette er hva man realistisk sett skal regne med.

            Når Jesus her taler om fremtiden, er det ofte vanskelig å si om hans ord sikter til den fryktelige hjemsøkelsen som skulle komme knapt 40 år senere, i forbindelse med den store jødiske krigen og Jerusalems ødeleggelse. Det kan også være at han taler om endetiden. I virkeligheten gjelder ordene kanskje begge deler. Hver på sin måte gir de en forutanelse om hvordan slutten skal bli.

            Man bør legge merke til at Jesus ikke regner med at kristendommen skal ”erobre verden”. Evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag. Alle skal stilles innfor avgjørelsen. Men de fleste kommer til å forkaste det. De som tror, kommer til å bli hatet og forfulgt. I verdens siste tider blir de kristne en elendig behandlet minoritet. Mange kommer til å falle fra. Vranglærere kommer til å ha fremgang. Kjærligheten skal bli kald hos de fleste. Da gjelder det å holde ut. Da er slutten nær. Evangeliet har utrettet det som kunne utrettes. Gud setter en strek under regningen, og alt summeres opp.