Lesetekst 1: Jes 64,5–65,2 (Jes 64,6b–65,2)
Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.6 Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner seg opp til å holde fast ved deg. For du har skjult ditt åsyn for oss og overlatt oss til å tæres bort i våre misgjerningers vold.7 Men nå, Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.8 Herre, vær ikke så over all måte vred og kom ikke i hu misgjerninger til evig tid! Men tenk på at vi alle sammen er ditt folk!9 Dine hellige byer er blitt en ørken. Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.10 Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovet deg, er blitt oppbrent av ild, og alt som var vår lyst, er blitt til ruiner.11 Vil du tross dette holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og trykke oss så tungt?
65:1 Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg!2 Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den veien som ikke er god, og følger sine egne tanker,
Lesetekst 2: Rom 9,1–5; 10,1–4 (Rom 9,2–5; 10,1–4)
Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,2 at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte.3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.4 De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.5 Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.
Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand.3 Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet.4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.
Evangelietekst: Matt 23,34–39 (Matt 23,37–39)
Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by.35 Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret.36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten!
37 Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.38 Se, huset deres skal bli liggende øde!39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
34 Διὰ τοῦτο, ἰδού, ἐγὼ ἀποστέλλω πρὸς ὑμᾶς προφήτας καὶ σοφοὺς καὶ γραμματεῖς· καὶN ἐξ αὐτῶν ἀποκτενεῖτε καὶ σταυρώσετε, καὶ ἐξ αὐτῶν μαστιγώσετε ἐν ταῖς συναγωγαῖς ὑμῶν καὶ διώξετε ἀπὸ πόλεως εἰς πόλιν· 35 ὅπως ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς πᾶν αἷμα δίκαιον ἐκχυνόμενονN ἐπὶ τῆς γῆς, ἀπὸ τοῦ αἵματος Ἄβελ τοῦ δικαίου, ἕως τοῦ αἵματος Ζαχαρίου υἱοῦ Βαραχίου, ὃν ἐφονεύσατε μεταξὺ τοῦ ναοῦ καὶ τοῦ θυσιαστηρίου. 36 Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὅτιN ἥξει πάνταN ταῦταB ἐπὶ τὴν γενεὰν ταύτην.
NVariant with NA/UBS: καὶ ἐξ αὐτῶν ἀποκτενεῖτε ♦ ἐξ αὐτῶν ἀποκτενεῖτε NVariant with NA/UBS: ἐκχυνόμενον ♦ ἐκχυννόμενον NVariant with NA/UBS: ὅτι ♦ – NVariant with NA/UBS: πάντα ταῦτα ♦ ταῦτα πάντα BVariant with other Byzantine MSS: πάντα ταῦτα ♦ ταῦτα πάντα
37 Ἱερουσαλήμ, Ἱερουσαλήμ, ἡ ἀποκτένουσαBN τοὺς προφήτας καὶ λιθοβολοῦσα τοὺς ἀπεσταλμένους πρὸς αὐτήν, ποσάκις ἠθέλησα ἐπισυναγαγεῖν τὰ τέκνα σου, ὃν τρόπον ἐπισυνάγειN ὄρνις τὰ νοσσία ἑαυτῆςN ὑπὸ τὰς πτέρυγας, καὶ οὐκ ἠθελήσατε. 38 Ἰδού, ἀφίεται ὑμῖν ὁ οἶκος ὑμῶν ἔρημος. 39 Λέγω γὰρ ὑμῖν, οὐ μή με ἴδητε ἀπʼ ἄρτι, ἕως ἂν εἴπητε, Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου.
BVariant with other Byzantine MSS: ἀποκτένουσα ♦ ἀποκτείνουσα NVariant with NA/UBS: ἀποκτένουσα ♦ ἀποκτείνουσα NVariant with NA/UBS: ἐπισυνάγει ὄρνις ♦ ὄρνις ἐπισυνάγει NVariant with NA/UBS: ἑαυτῆς ♦ αὐτῆς
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Guds klage over sitt folk (23,34–36)
”Derfor” heter det i fortsettelsen, men slik ordet står hos Matteus, blir ikke sammenhengen helt klar. Hos Lukas er det mer utførlig: ”Derfor sier Guds visdom”. Det er tydeligvis tale om et kjent sitat av ukjent opprinnelse. Det handler om hva Gud har tenkt å gjøre med sitt folk, og det sier det som mange profeter allerede hadde sagt. Gud sender sitt folk stadig nye budbærere, og folket dreper dem. Ordet kan også brukes om Jesus og dem han sender ut i verden. Slik kommer det til å fortsette til begeret et fullt. Da kommer oppgjøret, og straffen kommer over ”denne slekt” fordi den har utøst martyrenes blod på jorden. Det kan bety denne generasjon eller dette folk. Og det gjelder alt som er gjort mot Guds vitner, helt fra Abel til Sakarja, altså fra den første til den siste martyren i Det gamle Testamente. Sakarias er den greske formen for Sakarja, den siste av de tolv små profetene. Han var sønn av Berekja (Barakías). Det var imidlertid en annen profet, Sakarja, Jojadas sønn, som ble drept i templets forgård, slik det fortelles i Andre Krønikebok (24,20 f). På den tiden var dette den siste av bøkene i jødenes bibel. Hos Lukas tales det bare om ”Sakarias”, og en av de eldste håndskriftene nevner heller ikke ”Barakias’ sønn” på dette stedet. Det har tydeligvis rådet en del usikkerhet om hvem Jesus talte om. Meningen med hans ord er derimot helt klar – i hele sitt alvor.
Dere ville ikke (23,37–39)
Hvorfor går et menneske fortapt? Hvorfor blir ikke alle frelst? Også Jesus har stått overfor det spørsmålet. Her gir han oss svaret. Gud ville at alle skulle bli frelst. Han sendte sin sønn for å redde menneskene fra den ulykken som truet – slik som hønen dekker sine kyllinger med vingene når hauken kommer. Men de ville ikke.
At ”huset deres skal bli liggende øde” betyr trolig at Gud kommer til å forlate sitt tempel. Han kommer til å ta sin hånd bort fra det sted han hadde utvalgt. Det kan også bety at deres hjem kommer til å bli ødelagt og stå der som ruiner. Siden skal ingen flere profeter og budbærere bli sendt til Israel. Guds folk skal ikke få se sin Messias, for han kommer på himmelens skyer. De hadde hilst ham ved hans inntog med de gamle ordene fra Salmene: ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn”. Hvis de nå forkastet ham, skulle de ikkke få en ny anledning til å si det før han kommer igjen.