Hopp til innholdet

12. søndag i treenighetstiden (II)

    Tekstrekke II

    Ordsp 31,10-12. 25-31 (Jes 49,13–16)

    10 En god kone – hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd. 11 Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

    25 Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig. Hennes mann står opp og roser henne: 29 Mange dyktige kvinner finnes, men du overgår dem alle! 30 Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

    1 Tim 2,8-15 (2 Kor 9,1–8)

    8 Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette. 9 Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, 10 men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige. 11 En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. 13 For Adam ble skapt først, deretter Eva. 14 Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse. 15 Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet.

    Luk 8,1–3

    1 Og det skjedde i tiden som fulgte, at han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham, 2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, 3 Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

    Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ καθεξῆς, καὶ αὐτὸς διώδευεν κατὰ πόλιν καὶ κώμην, κηρύσσων καὶ εὐαγγελιζόμενος τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ· καὶ οἱ δώδεκα σὺν αὐτῷ, 2 καὶ γυναῖκές τινες αἳ ἦσαν τεθεραπευμέναι ἀπὸ πνευμάτων πονηρῶν καὶ ἀσθενειῶν, Μαρία ἡ καλουμένη Μαγδαληνή, ἀφʼ ἧς δαιμόνια ἑπτὰ ἐξεληλύθει, 3 καὶ Ἰωάννα γυνὴ Χουζᾶ ἐπιτρόπου Ἡρῴδου, καὶ Σουσάννα,B καὶ ἕτεραι πολλαί, αἵτινες διηκόνουν αὐτοῖς ἀπὸN τῶν ὑπαρχόντων αὐταῖς.
    BVariant with other Byzantine MSS: Σουσάννα ♦ Σωσάννα NVariant with NA/UBS: ἀπὸ ♦ ἐκ

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    Kvinnene blant Jesu disipler (8,1–3)

    Enda en gang forteller Lukas om hvordan Jesus vandret omkring. Han lar oss forstå at det dreide seg om en virksomhet som dekket store deler av landet. De tolv var Jesu selvsagte følgesvenner. Men han hadde også en videre krets av disipler, og her får vi en viktig opplysning: Denne disippelkretsen besto også av kvinner. Rabbinerne hadde ingen kvinnelige disipler. Det ble neppe ansett som passende for en kvinne å vandre omkring slik Jesu disipler gjorde. Men Jesus brøt med sin tids fordommer, her som på så mange andre punkter, og urkirken fulgte ham. I Paulus’ brev finner vi stadig nye navn på kvinnelige medarbeidere, og de var høyt verdsatt av apostelen. Samtidig var det en rollefordeling i urkirken. Ifølge Det nye testamente skal den forekomme i ekteskapet og menigheten, der menn og kvinner har sine spesielle oppgaver.

                Fra Lukas vet vi at de kvinnene som fulgte Jesus var slike som hadde fått hjelp av ham. Vi får høre navnene på tre av dem: Maria Magdalena, som nevnes i alle evangeliene i forbindelse med oppstandelsen, og to andre som bare omtales hos Lukas. Susanna nevnes bare her, og vi vet ingenting mer om henne. Johanna nevnes også blant kvinnene ved graven (24,10). Her får vi høre at hun var gift med en viss Kusa. Han var en slags embetsmann hos Herodes Antipas. Tittelen Lukas gir ham kan bety forskjellige forvaltere, alt fra en forvalter av en hovedgård til en stattholder. Noen har gjettet på at han var identisk med den kongelige embetsmann, som Johannes forteller kom til tro (4,46 f). I så fall har vi et berøringspunkt med Johannesevangeliet. Det er flere slike hos Lukas enn hos de andre synoptikerne.             Her Lukas den eneste direkte opplysningen vi har om hvordan økonomien ble ordnet når Jesus og de tolv viet seg til evangeliets tjeneste. Vi vet at de hadde en felles kasse.  Midlene til kassen fikk de tydeligvis – som vi kunne vente – gjennom frivillige gaver fra disiplene. Kvinnenes ”tjeneste” bestod sikkert også i å hjelpe til med daglige sysler i den omreisende familien som disippelkretsen utgjorde i perioder. Alle galileere var mer eller mindre fortrolige med denne levemåten gjennom de lange reisene til høytidene i Jerusalem.