Lesetekst 1: Ordsp 9,1–6 (Ordsp 9,1–5)
1 Visdommen har bygd sitt hus, hun har hogd til sine sju søyler. 2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord. 3 Hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høyder: 4 Vend deg hit, du som er enfoldig! Til den som er uten forstand, sier hun: 5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet! 6 Hold dere borte fra uforstandige mennesker, så skal dere leve! Gå rett fram på forstandens vei!
Lesetekst 2: 1 Kor 1,18–25
18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 21 For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Evangelietekst: Matt 11,16–24 (Matt 11,16–19)
16 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: 17 Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! 18 For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd! 19 Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. 20 Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. 21 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske. 22 Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn dere på dommens dag! 23 Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag. 24 Det sier jeg dere: Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag.
16 Τίνι δὲ ὁμοιώσω τὴν γενεὰν ταύτην; Ὁμοία ἐστὶν παιδίοις ἐνN ἀγοραῖςB καθημένοις, καὶ προσφωνοῦσιν τοῖς ἑταίροιςB αὐτῶν, 17 καὶN λέγουσιν, Ηὐλήσαμεν ὑμῖν, καὶ οὐκ ὠρχήσασθε· ἐθρηνήσαμεν ὑμῖν,N καὶ οὐκ ἐκόψασθε. 18 Ἦλθεν γὰρ Ἰωάννης μήτε ἐσθίων μήτε πίνων, καὶ λέγουσιν, Δαιμόνιον ἔχει. 19 Ἦλθεν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐσθίων καὶ πίνων, καὶ λέγουσιν, Ἰδού, ἄνθρωπος φάγος καὶ οἰνοπότης, τελωνῶν φίλος καὶ ἁμαρτωλῶν. Καὶ ἐδικαιώθη ἡ σοφία ἀπὸ τῶν τέκνωνN αὐτῆς.
20 Τότε ἤρξατο ὀνειδίζειν τὰς πόλεις ἐν αἷς ἐγένοντο αἱ πλεῖσται δυνάμεις αὐτοῦ, ὅτι οὐ μετενόησαν. 21 Οὐαί σοι, Χοραζίν, οὐαί σοι, βηθσαϊδά,B ὅτι εἰ ἐν Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ἐγένοντο αἱ δυνάμεις αἱ γενόμεναι ἐν ὑμῖν, πάλαι ἂν ἐν σάκκῳ καὶ σποδῷ μετενόησαν. 22 Πλὴν λέγω ὑμῖν, Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ἀνεκτότερον ἔσται ἐν ἡμέρᾳ κρίσεως, ἢ ὑμῖν. 23 Καὶ σύ, Καπερναούμ,N ἡ ἕως τοῦN οὐρανοῦ ὑψωθεῖσα,BN ἕως ᾍδου καταβιβασθήσῃ·N ὅτι εἰ ἐν Σοδόμοις ἐγένοντοN αἱ δυνάμεις αἱ γενόμεναι ἐν σοί, ἔμεινανN ἂν μέχρι τῆς σήμερον. 24 Πλὴν λέγω ὑμῖν, ὅτι γῇ Σοδόμων ἀνεκτότερον ἔσται ἐν ἡμέρᾳ κρίσεως, ἢ σοί.
NVariant with NA/UBS: ἐν ἀγοραῖς καθημένοις καὶ προσφωνοῦσιν τοῖς ἑταίροις αὐτῶν ♦ καθημένοις ἐν ταῖς ἀγοραῖς ἃ προσφωνοῦντα τοῖς ἑτέροις BVariant with other Byzantine MSS: ἀγοραῖς ♦ ἀγορᾷ BVariant with other Byzantine MSS: ἑταίροις ♦ ἑτέροις NVariant with NA/UBS: καὶ λέγουσιν ♦ λέγουσιν NVariant with NA/UBS: ἐθρηνήσαμεν ὑμῖν ♦ ἐθρηνήσαμεν NVariant with NA/UBS: τέκνων ♦ ἔργων BVariant with other Byzantine MSS: βηθσαϊδά ♦ βηθσαϊδάν NVariant with NA/UBS: Καπερναούμ ἡ ♦ Καφαρναούμ μὴ NVariant with NA/UBS: τοῦ ♦ – BVariant with other Byzantine MSS: ὑψωθεῖσα ♦ ὑψωθῇς NVariant with NA/UBS: ὑψωθεῖσα ♦ ὑψωθήσῃ NVariant with NA/UBS: καταβιβασθήσῃ ♦ καταβήσῃ NVariant with NA/UBS: ἐγένοντο ♦ ἐγενήθησαν NVariant with NA/UBS: ἔμειναν ♦ ἔμεινεν
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
De uomvendtes hinder (11,16–19)
Jesus har talt om hvordan Døperen ble forkastet da han kom med det budskap som Israel hadde ventet på i hundrevis av år. Det gir ham anledning til å vise hvordan et uomvendt folk alltid finner noe å unnskylde seg med, uten å bry seg om konsekvenser eller logikk. Jesus sammenligner sine landsmenn med furtne barn som ikke vil være med og leke – uansett hva man foreslår. Vennene har forsøkt å leke bryllup. Da det ikke passet, lekte de begravelse. Det passet heller ikke. Slik har Israel nå handlet imot Guds sendebud. Først kom Døperen, streng og asketisk. Da dugde han ikke på grunn av sin strenghet. Senere kom Menneskesønnen, som ikke fastet, men kunne drikke vin og omgikk syndere. Det passet heller ikke. ”Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn”. Visdommen er Guds visdom, den det snakkes om i Det gamle testamente (spesielt i Ordspråkene, kap. 8). Den taler på en måte som iblant fører tanken til Kristus. Visdommen var for jødene hele Guds frelsesplan, hans ord og ledelse. Jesus sier nå at det likevel var de som forsto hva Gud ville, og de gav ham rett da Døperen kom. Slik er det også nå – når Menneskesønnen har kommet.
I to av de eldste håndskriftene står det ikke ”barn”, men ”verk”. Er den måten å lese det på riktig, kan man oversette: ’Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.’ Jesus skulle altså ha sagt at resultatet av Døperens og sitt eget verk beviser at Gud virket her med sin visdom.
Verop over de uomvendte (11,20–24)
Nordvest for Gennesaret-sjøen, et stykke opp langs bakkene, lå det ennå for et halvt århundre siden et øde område. Her stakk det opp noen pålestumper og murrester fra det visne gresset. Det var restene etter Korasin. Nede ved sjøen, like øst for Jordans utløp, burde det ha vært spor av Betsaida, men stranden lå øde, sumpaktig og febersyk.
Vi får nå høre at Jesus her og i Kapernaum hadde utført ”de fleste av sine undergjerninger”. Det er en antydning om hvor mye som rører seg bak evangelistenes ord når de forteller om hvordan Jesus vandret omkring og besøkte alle de små stedene, talte i synagogene og helbredet syke. Av alt det som skjedde, fortelles bare et lite utvalg i våre evangelier. Korasin nevnes bare her, selv om Jesus hadde utført mange under på stedet.
Det viser seg altså at den store tilstrømningen av mennesker ikke betydde at store folkemasser omvendte seg og trodde på evangeliet. Mennesker ville nok bli helbredet. De ville se undere. Men de ville ikke forbedre seg.
Jesus sier noe om følgene av dette. Å avvise evangeliet fører dommen med seg, og den blir strengere jo mer man har sett av Guds gjerninger. De steder jødene så på som syndens verste krypinn, bar i virkeligheten på mindre skyld enn deres egne iherdige småsteder. De hadde fått innbydelsen til himmelriket, men takket nei.
Jesus stiller et spørsmål til Kapernaum, den byen hvor han bodde under mesteparten av sin galileiske virksomhet. Det spørsmålet er hentet fra profeten Jesaja. Der omtales den gudsfiendtlige byen Babel, som for jødene hadde blitt selve symbolet på Satan og hans rike. ”Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen”. Men svaret blir: ”Nei, ned til dødsriket må du fare.” (Jes 14,13.15). Kapernaum kunne blitt opphøyd til himmelen. Byen hadde vært midtpunktet i dramaet hvor Guds frelse kom til jord. Men byen forspilte sin sjanse.