Hopp til innholdet

18. søndag i treenighetstiden (I)

    Tekstrekke I

    Lesetekst 1: Jes 53,1–5

    Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    Lesetekst 2: Hebr 2,10–18

    Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.11 For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.12 Han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre. Midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.13 Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og igjen: Se, her er jeg og de barna Gud har gitt meg.14 Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,15 og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.16 For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av.17 Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.18 For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

    Evangelietekst: Matt 8,14–17

    Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber.15 Han rørte ved hennes hånd. Da forlot feberen henne, og hun sto opp og tjente ham.16 Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han,17 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.

    14 Καὶ ἐλθὼν ὁ Ἰησοῦς εἰς τὴν οἰκίαν Πέτρου, εἶδεν τὴν πενθερὰν αὐτοῦ βεβλημένην καὶ πυρέσσουσαν, 15 καὶ ἥψατο τῆς χειρὸς αὐτῆς, καὶ ἀφῆκεν αὐτὴν ὁ πυρετός· καὶ ἠγέρθη, καὶ διηκόνει αὐτῷ. 16 Ὀψίας δὲ γενομένης προσήνεγκαν αὐτῷ δαιμονιζομένους πολλούς· καὶ ἐξέβαλεν τὰ πνεύματα λόγῳ, καὶ πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας ἐθεράπευσεν· 17 ὅπως πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν διὰ Ἠσαΐου τοῦ προφήτου, λέγοντος, Αὐτὸς τὰς ἀσθενείας ἡμῶν ἔλαβεν, καὶ τὰς νόσους ἐβάστασεν.

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    De syke i Kapernaum (8,14–17)

    Markus skriver mer utførlig om det som nå følger (Mark 1,29-34). Her har vi et lærerikt eksempel på forskjellen mellom Markus og Matteus. Markus, som etter samstemt urkirkelig tradisjon hadde vært tolk hos Peter, forteller mer utførlig og med mange flere detaljer, slik at man stadig aner et øyenvitne bak dette. Matteus konsentrerer seg om noen få ting som er vesentlige i hans sammenheng. Mens Markus lar oss forstå hvordan disiplene møysommelig lærte seg å forstå hvem Jesus var, vil  Matteus bare fremlegge fakta: Han var Messias, den levende Guds Sønn. Han sløyfer mange detaljer og avvik som ikke har noe direkte å si i denne sammenheng. Det gjør han også her. Vi får ikke høre at dette skjedde på en sabbat og at det var derfor de syke ikke kom til Jesus før utpå kvelden. Vi får ikke høre om hvordan Peter og de andre på veien fra synagogen forteller Jesus om hvordan det er med svigermoren som ligger syk hjemme. Videre kan vi legge merke til at den innbyrdes ordning mellom denne hendelsen og helbredelsen av den spedalske er blitt ombyttet.  Hos Matteus kommer denne fortellingen før hendelsen i Kapernaum, hos Markus kommer den etter. Lignende iakttakelser kan man gjøre flere steder i evangeliene. Det er ingenting å undre seg over. Allerede i de eldste skriftene vi har om Markus og hans arbeid som evangelist (hos Papias omkring år 130) heter det at Markus ikke skrev ned historien om Jesu liv i en streng kronologisk ordning. Peter valgte nemlig sine tekster  etter tilhørernes behov, uten å bry seg med noen kronologi.

                Igjen kommer Matteus med et sitat fra Det gamle testamente. Det er hentet fra profeten Jesaja (53,4) og er oversatt direkte fra hebraisk. (Det er altså ikke hentet fra Septuaginta.) Vi kan gå ut fra at Matteus ofte har brukt dette sitatet i forbindelse med denne teksten, enten han har lært det av noen andre eller selv har funnet det ved sitt skriftstudium. Derimot er det ikke helt klart hvor mye han har villet si med det. Mente  han at Jesus tok på seg våre sykdommer i vårt sted? Hos Jesaja er det spørsmål om en stedfortredende lidelse. Men de ord Matteus bruker, kan også bety at Jesus tok sykdommene og bar dem bort, uten dermed å ta dem på seg. Det er nok likevel mest sannsynlig at Matteus her har funnet en oppfyllelse også av den stedfortredende tjeneste som Jesaja talte om. Matteus har sannsynligvis ment at Guds Sønn, da han ble menneske, gikk inn i vår lidelse og tok del i den sammen med oss. Slik kunne han ta bort lidelsen. Kanskje er det derfor han nå nærmest tar frem et Jesusord som viser hvor hardt livet var før Jesus.