Lesetekst 1: Fork 5,9–14
9 Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet. 10 Jo mer gods, dess flere til å fortære det! Og hva gagn har eieren av det, annet enn at han får se det? 11 Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye. Men den rikes metthet lar ham ikke få sove. 12 Det er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. 13 Går så denne rikdommen tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det ikke noe tilbake for ham. 14 Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort, naken som han kom. Ingenting av det han strever for, kan han ta med seg.
Lesetekst 2: 1 Tim 6,6–16 (1 Tim 6,6–12)
6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.
11 Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! 13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: 14 Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
Evangelietekst: Luk 12,13–21
13 En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i. 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.
13 Εἶπεν δέ τις αὐτῷN ἐκ τοῦ ὄχλου, Διδάσκαλε, εἰπὲ τῷ ἀδελφῷ μου μερίσασθαι μετʼ ἐμοῦ τὴν κληρονομίαν. 14 Ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ, Ἄνθρωπε, τίς με κατέστησεν δικαστὴνN ἢ μεριστὴν ἐφʼ ὑμᾶς; 15 Εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς, Ὁρᾶτε καὶ φυλάσσεσθε ἀπὸ τῆςN πλεονεξίας· ὅτι οὐκ ἐν τῷ περισσεύειν τινὶ ἡ ζωὴ αὐτῷN ἐστιν ἐκ τῶν ὑπαρχόντων αὐτοῦ.N 16 Εἶπεν δὲ παραβολὴν πρὸς αὐτούς, λέγων, Ἀνθρώπου τινὸς πλουσίου εὐφόρησεν ἡ χώρα· 17 καὶ διελογίζετο ἐν ἑαυτῷ λέγων, Τί ποιήσω, ὅτι οὐκ ἔχω ποῦ συνάξω τοὺς καρπούς μου; 18 Καὶ εἶπεν, Τοῦτο ποιήσω· καθελῶ μου τὰς ἀποθήκας, καὶ μείζονας οἰκοδομήσω, καὶ συνάξω ἐκεῖ πάντα τὰN γενήματά μου καὶ τὰ ἀγαθά μου. 19 Καὶ ἐρῶ τῇ ψυχῇ μου, Ψυχή, ἔχεις πολλὰ ἀγαθὰ κείμενα εἰς ἔτη πολλά· ἀναπαύου, φάγε, πίε, εὐφραίνου. 20 Εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ θεός, Ἄφρον,N ταύτῃ τῇ νυκτὶ τὴν ψυχήν σου ἀπαιτοῦσιν ἀπὸ σοῦ· ἃ δὲ ἡτοίμασας, τίνι ἔσται; 21 Οὕτως ὁ θησαυρίζων ἑαυτῷ, καὶ μὴ εἰς θεὸν πλουτῶν.
NVariant with NA/UBS: αὐτῷ ἐκ τοῦ ὄχλου ♦ ἐκ τοῦ ὄχλου αὐτῷ NVariant with NA/UBS: δικαστὴν ♦ κριτὴν NVariant with NA/UBS: τῆς ♦ πάσης NVariant with NA/UBS: αὐτῷ ♦ αὐτοῦ NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ αὐτῷ NVariant with NA/UBS: τὰ γενήματά μου ♦ τὸν σῖτον NVariant with NA/UBS: Ἄφρον ♦ Ἄφρων
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Pengenes makt og avmakt (12,13–21)
En mann i mengden ber Jesus om hjelp til å ordne opp i et arveskifte som har blitt en familiekonflikt. Han tenkte tydeligvis som så mange tenker i dag: Religionen er til for at mennesker skal oppføre seg anstendig og hederlig. Når usedelighet og kriminalitet griper om seg, skal kirken gripe inn og biskopene si et kraftig ord. Men Jesus tenkte tydeligvis ikke slik. Han nølte med å komme. Det var ikke hans oppgave. Og han forklarer hvorfor. Den som kjemper for sine penger, står utenfor Guds rike. Han har et annet mål og en annen tro, og den troen er fundamentalt falsk. Jesus belyser det med en malende fortelling om en storbonde, en fremgangsrik landbruker som ikke har andre bekymringer enn at hans låver er for små for hans voksende produksjon. Selv det kan han klare, og han ser frem mot det som pleier å være ønskedrømmen for alle som har sine verdier i Guds gode gaver og ellers ingenting til overs for Gud: en fremtid som man har sikret med sine penger, et sorgløst liv da man kan nyte alt man har skaffet seg. Og akkurat da er alt slutt! Det finnes ingen garantert fremtid. Pengene som skulle garantere for den er blitt totalt verdiløse. Jesus oppsummerer sluttresultatet: Slik går det med den som har samlet skatter til seg selv, men ikke eier noe av det som Gud egentlig ville gi: livet i hans fellesskap, retten til å være hans barn, den gode delen som Maria hadde valgt – og som ikke skulle tas ifra henne.