Hopp til innholdet

2. pinsedag (I)

    Lesetekst 1: Joel 3,1–5 (Joel 3,1–2)

    Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.2 Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager.

    3 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler.4 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.5 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller.

    Lesetekst 2: Apg 10,34–48

    Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.2 Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager.

    3 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler.4 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.5 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller.

    Evangelietekst: Joh 16,5–15 (Joh 16,5–11)

    Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?6 Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:9 Om synd, fordi de ikke tror på meg.10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger.11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

    5 Νῦν δὲ ὑπάγω πρὸς τὸν πέμψαντά με, καὶ οὐδεὶς ἐξ ὑμῶν ἐρωτᾷ με, Ποῦ ὑπάγεις; 6 Ἀλλʼ ὅτι ταῦτα λελάληκα ὑμῖν, ἡ λύπη πεπλήρωκεν ὑμῶν τὴν καρδίαν. 7 Ἀλλʼ ἐγὼ τὴν ἀλήθειαν λέγω ὑμῖν· συμφέρει ὑμῖν ἵνα ἐγὼ ἀπέλθω· ἐὰν γὰρ ἐγὼN μὴ ἀπέλθω, ὁ παράκλητος οὐκ ἐλεύσεται πρὸς ὑμᾶς· ἐὰν δὲ πορευθῶ, πέμψω αὐτὸν πρὸς ὑμᾶς. 8 Καὶ ἐλθὼν ἐκεῖνος ἐλέγξει τὸν κόσμον περὶ ἁμαρτίας καὶ περὶ δικαιοσύνης καὶ περὶ κρίσεως· 9 περὶ ἁμαρτίας μέν, ὅτι οὐ πιστεύουσιν εἰς ἐμέ· 10 περὶ δικαιοσύνης δέ, ὅτι πρὸς τὸν πατέρα μουN ὑπάγω, καὶ οὐκέτι θεωρεῖτέ με· 11 περὶ δὲ κρίσεως, ὅτι ὁ ἄρχων τοῦ κόσμου τούτου κέκριται. 12 Ἔτι πολλὰ ἔχω λέγεινN ὑμῖν, ἀλλʼ οὐ δύνασθε βαστάζειν ἄρτι. 13 Ὅταν δὲ ἔλθῃ ἐκεῖνος, τὸ πνεῦμα τῆς ἀληθείας, ὁδηγήσει ὑμᾶς εἰςN πᾶσαν τὴν ἀλήθειαν· οὐ γὰρ λαλήσει ἀφʼ ἑαυτοῦ, ἀλλʼ ὅσα ἂνN ἀκούσῃ λαλήσει, καὶ τὰ ἐρχόμενα ἀναγγελεῖ ὑμῖν. 14 Ἐκεῖνος ἐμὲ δοξάσει, ὅτι ἐκ τοῦ ἐμοῦ λήψεται,N καὶ ἀναγγελεῖ ὑμῖν. 15 Πάντα ὅσα ἔχει ὁ πατὴρ ἐμά ἐστιν· διὰ τοῦτο εἶπον, ὅτι ἐκ τοῦ ἐμοῦ λαμβάνει, καὶ ἀναγγελεῖ ὑμῖν.

    NVariant with NA/UBS: ἐγὼ μὴ ♦ μὴ NVariant with NA/UBS: μου ♦ – NVariant with NA/UBS: λέγειν ὑμῖν ♦ ὑμῖν λέγειν NVariant with NA/UBS: εἰς πᾶσαν τὴν ἀλήθειαν ♦ ἐν τῇ ἀληθείᾳ πάσῃ NVariant with NA/UBS: ἂν ἀκούσῃ ♦ ἀκούσει NVariant with NA/UBS: λήψεται ♦ λήμψεται

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Hvordan Ånden skal overbevise verden (16,4b–11)

    Ingen av disiplene spør lenger om hvor Jesus går. De sitter der stumme av sorg, og fulle av uro for hva som vil skje med dem fremover. Hva skal de gjøre nå, når de blir alene? Jesus lar dem få høre at det i virkeligheten er det beste som kan skje at han nå forlater dem. For med det begynner en ny tid og en ny epoke i frelseshistorien. Nå skal det skje ting som tidligere ikke har vært mulige. At Talsmannen kommer, betyr at Guds verk får en ny dimensjon. Det blir globalt, for å benytte et vår tids begreper.

            Umiddelbart vil det bli bevist at Jesus hadde rett og verden urett. Nå skal han dø på korset for så å oppstå fra de døde, og gjennom dette vil han bli stående som seierherre. Ånden skal «overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom». Den greske teksten er her vanskelig å oversette, og meningen har vært diskutert like fra urkirkens dager. Johannes bruker et gresk ord som betyr å trekke en sak frem i lyset og avsløre den, å overbevise og imøtegå noen (ofte innfor en domstol), og iblant å bebreide og straffe noen. Dette skal Ånden altså gjøre med verden i spørsmålet om synd, rettferdighet og dom. Det kan neppe bety at verden selv skal forstå det og bøye seg for det. Verden kan jo ikke ta imot Ånden og det han vitner. Den forstår ikke hva Ånden sier (14,17). Det er bare disiplene og alle mennesker som «er av sannheten» som vil forstå det. De kommer til å se at Jesus hadde rett. Det gjelder først hva synd er. Synden er i sitt innerste vesen å ikke tro på Jesus og ikke ville ta imot budskapet fra Gud. Dernest gjelder det hvem som er rettferdig. Her går tolkningene i flere retninger. Ordet som gjengis med ’rettferdighet’, forekommer hos Johannes bare på dette stedet. Er det vår rettferdighet det tales om? Det mente blant andre Augustin og Luther. Meningen blir da: Ånden viser oss at det finnes bare én vei til rettferdighet: at Jesus har gått veien over Golgata til sin Far. Siden han har gjort dette og er blitt vår forsoner, kan alle synder bli tilgitt, og vi kan stå som rettferdige for Gud. Dette er god paulinsk teologi.

            Men et flertall av dagens utleggere mener at det her dreier seg om Kristus selv. Han endte sitt liv som en urettferdig, dømt av sitt folk som bedrager og gudsbespotter. Men Ånden viser at det var Jesus som hadde rett. Han var den Rettferdige, den Hellige, som gikk på Guds vei. Slik ble Guds vilje virkeliggjort. Og følgene av det ble påskens og pinsens begivenheter, kirken og verdensmisjonen. I denne retning peker i hvert fall det tredje punktet, det som gjelder dommen. Det Ånden her skal vise, er at Jesu død ikke betydde at djevelen seiret. Tvert imot betyr den at hans makt er brutt.

            Hvordan beviser nå Ånden alt dette? Disiplene fikk oppleve det. Alt ble forvandlet fra nederlag og fortvilelse til jubel og seiersvisshet. Slik er Åndens verk gjennom tidene. Det som før var tvilsomt eller likegyldig, blir overbevisende klart. Mennesker får se at Jesus har rett. Dette er ikke bare en intellektuell prosess der man blir overbevist av fakta, skjønt dette også er én av sidene ved saken. Det er en kontakt med Kristus selv, et personlig møte med den Oppstandne. Og dette er Åndens verk.

            Noe av det som er vanskeligst å forstå i dette avsnittet er Jesu ord «ser dere meg ikke lenger». Hvordan man enn tolker den rettferdighet som åpenbarer seg ved at Jesus går til Faderen, er det ikke lett å skjønne hva det betyr at vi ikke ser Jesus lenger. Kanskje ordene bare står der for å beskrive den faktiske situasjon da Jesus forlot verden.

    Ånden leder frem til hele sannheten (16,12–15)

    Igjen får vi høre at Ånden er Sannhetens ånd, og hva dette innebærer. Han skal fortsette og fullføre Jesu verk ved å åpenbare sannheten for disiplene. Jesu undervisning var nemlig ikke avsluttet da han gikk bort. Han gir selv uttrykk for at han ennå har mye å si dem, men de kan ikke «bære det». Det betyr at de kunne verken forstå det, huske det eller ta imot det. Det som ennå manglet, skulle Ånden si dem. Vi har allerede hørt at han skulle minne dem om alt og lære dem alt. Johannes har selv et par ganger påpekt at disiplene først etter oppstandelsen skjønte hva Mesteren hadde sagt og gjort (2,22; 12,16). Vi bør merke oss at løftet om Åndens undervisning først og fremst er gitt til apostlene. Hele Det nye testamente vitner om hvordan apostlene fikk tolke og forklare det Jesus hadde sagt og gjort, og hvilken ubetinget autoritet de hadde. Det er dem vi har å takke for det meste vi vet om hva Jesu frelsesverk innebærer. Det er Åndens verk gjennom apostlene som har gitt form og ord til evangeliet om Jesu forsoning. Dette budskapet kommer like mye fra Gud som fra Jesus; det innskjerper Jesus selv her. Det som Ånden sier gjennom apostlene, det kommer fra Jesus. Altså er det ikke kristendom å si at man vil vite hva Jesus har sagt, men ikke bryr seg om Paulus «som jo bare var et menneske». Gud har ikke talt bare gjennom Jesus, men også gjennom Ånden, som ledet apostlene frem til hele sannheten.

            Også her hører vi at Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus. Det er hans bilde Ånden maler; det er ikke noe selvportrett.