Andre pinsedag (II)

Ukategorisert

Lesetekst 1: Jes 44,1–5 (Jes 44,3–5)

1 Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! 2 Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun, som jeg har utvalgt! 3 For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt. 4 De skal vokse opp som gress blant vann, som piletrær ved bekkene. 5 Én skal si: Jeg hører Herren til! En annen skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører Herren til! – og Israel skal han bruke som hedersnavn.

Lesetekst 2: Apg 11,19–26

19 De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder. 20 Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus. 21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren. 22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. 23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. 24 For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren. 25 Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus. 26 Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.

Evangelietekst: Joh 6,41–47 (Joh 6,44–47)

41 Jødene knurret da over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. 42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom! 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg. 46 Ikke så at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!

41 Ἐγόγγυζον οὖν οἱ Ἰουδαῖοι περὶ αὐτοῦ, ὅτι εἶπεν, Ἐγώ εἰμι ὁ ἄρτος ὁ καταβὰς ἐκ τοῦ οὐρανοῦ. 42 Καὶ ἔλεγον, Οὐχ οὗτός ἐστιν Ἰησοῦς ὁ υἱὸς Ἰωσήφ, οὗ ἡμεῖς οἴδαμεν τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα; Πῶς οὖνN λέγει οὗτος ὅτι Ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καταβέβηκα; 43 Ἀπεκρίθη οὖνN ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτοῖς, Μὴ γογγύζετε μετʼ ἀλλήλων. 44 Οὐδεὶς δύναται ἐλθεῖν πρός με, ἐὰν μὴ ὁ πατὴρ ὁ πέμψας με ἑλκύσῃ αὐτόν, καὶN ἐγὼ ἀναστήσω αὐτὸν ἐν τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ. 45 Ἔστιν γεγραμμένον ἐν τοῖς προφήταις, Καὶ ἔσονται πάντες διδακτοὶ θεοῦ. Πᾶς οὖνN ὁ ἀκούων παρὰ τοῦ πατρὸς καὶ μαθών, ἔρχεται πρός με.N 46 Οὐχ ὅτι τὸν πατέρα τιςN ἑώρακεν, εἰ μὴ ὁ ὢν παρὰ τοῦ θεοῦ, οὗτος ἑώρακεν τὸν πατέρα. 47 Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὁ πιστεύων εἰςN ἐμέ, ἔχει ζωὴν αἰώνιον.

NVariant with NA/UBS: οὖν λέγει οὗτος ♦ νῦν λέγει NVariant with NA/UBS: οὖν ὁ ♦ – NVariant with NA/UBS: καὶ ἐγὼ ♦ κἀγὼ NVariant with NA/UBS: οὖν ὁ ἀκούων ♦ ὁ ἀκούσας NVariant with NA/UBS: με ♦ ἐμέ NVariant with NA/UBS: τις ἑώρακεν ♦ ἑώρακέν τις NVariant with NA/UBS: εἰς ἐμέ ♦ –

Kommentar til evangelieteksten

av Bo Giertz.

Det er Faderen som drar mennesker til Sønnen (6,41−50)

Hvordan kan et menneske komme og gjøre krav på noe slikt? Til alle tider har det vakt anstøt, et anstøt som er helt naturlig hvis man går ut fra at Jesus selvsagt må ha vært et menneske slik som vi andre. Det var dette jødene mente. De kjente jo navnene på både hans far og hans mor. Hvordan kunne han da påstå at han var kommet ned fra himmelen?

        Det later ikke til at Jesus svarer direkte på dette spørsmålet, men det han sier er likevel et svar. Når Johannes gjengir Jesu tanker, gjør han det i en stil som kan kalles liturgisk. Den gjentar viktige setninger, høytidelig og ettertrykkelig, som et budskap fra Gud. De ledd i tankegangen som Johannes synes er helt selvfølgelige, pleier han å utelate.

        Her gjelder altså spørsmålet om hvordan Jesus, som er født som menneske og har jordiske foreldre, likevel kan ha kommet fra Gud. Svaret er at dette er et mysterium, en hemmelighet, som ingen kan fatte om ikke Gud selv får undervise ham og åpne hans øyne. Tanken er altså den samme som Jesus gir uttrykk for etter Peters bekjennelse: Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men min Far som er i himmelen. Jesus minner om noe som allerede profetene visste: at alle mennesker − det vil si i den messianske tiden, når Gud besøker sitt folk − en gang skulle lære av ham. Det er akkurat det som skjer nå, mener Jesus. Når han forkynner evangeliet, åpner Gud menneskers øyne slik at de ser og tror. Det betyr ikke at de hver for seg har fått en åpenbaring om Gud. Men de har fått åpne øyne til å tro på den åpenbaring som bare Kristus kan gi. Å ta imot den betyr å få evig liv. Og dette er det egentlige innholdet i ordene om at Jesus er det brød som er kommet ned fra himmelen. Man ser og forstår at han ikke bare er et vanlig menneske. Han «er fra Gud», han «har sett Gud» og han har «liv i seg selv», slik Gud har det.