Lesetekst 1: Jes 42,1–7 (Jes 42,1–6)
Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.4 Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster.5 Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, han som gir åndepust til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene,7 for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengselet.
Lesetekst 2: Apg 18,24–19,7
Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene.25 Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp.26 Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.27 Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende.28 For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.
19:1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler,2 og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.3 Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.4 Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.5 Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.7 Det var omkring tolv menn i alt.
Evangelietekst: Matt 3,13–17
Da dro Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.14 Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!15 Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.
13 Τότε παραγίνεται ὁ Ἰησοῦς ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας ἐπὶ τὸν Ἰορδάνην πρὸς τὸν Ἰωάννην, τοῦ βαπτισθῆναι ὑπʼ αὐτοῦ. 14 Ὁ δὲ Ἰωάννης διεκώλυεν αὐτόν, λέγων, Ἐγὼ χρείαν ἔχω ὑπὸ σοῦ βαπτισθῆναι, καὶ σὺ ἔρχῃ πρός με; 15 Ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς αὐτόν, Ἄφες ἄρτι· οὕτως γὰρ πρέπον ἐστὶν ἡμῖν πληρῶσαι πᾶσαν δικαιοσύνην. Τότε ἀφίησιν αὐτόν. 16 ΚαὶN βαπτισθεὶς ὁ Ἰησοῦς ἀνέβηN εὐθὺς ἀπὸ τοῦ ὕδατος· καὶ ἰδού, ἀνεῴχθησανN αὐτῷ οἱ οὐρανοί, καὶ εἶδεν τὸN πνεῦμα τοῦ θεοῦ καταβαῖνον ὡσεὶ περιστερὰν καὶN ἐρχόμενον ἐπʼ αὐτόν. 17 Καὶ ἰδού, φωνὴ ἐκ τῶν οὐρανῶν, λέγουσα, Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ἀγαπητός, ἐν ᾧ εὐδόκησα.
NVariant with NA/UBS: Καὶ βαπτισθεὶς ♦ Βαπτισθεὶς δὲ
NVariant with NA/UBS: ἀνέβη εὐθὺς ♦ εὐθὺς ἀνέβη
NVariant with NA/UBS: ἀνεῴχθησαν αὐτῷ ♦ ἠνεῴχθησαν [αὐτῷ]
NVariant with NA/UBS: τὸ πνεῦμα τοῦ ♦ [τὸ] πνεῦμα [τοῦ]
NVariant with NA/UBS: καὶ ἐρχόμενον ♦ [καὶ] ἐρχόμενον
Kommentar til evangelieteksten
Jesu dåp (3,13–17)
”Da kommer Jesus.” Slik heter det ordrett hos Matteus. Han begynner gjerne nye avsnitt med et ”da” (en stilart som denne oversettelsen prøver å bevare), og han setter ofte verbet i presens, slik som vi også gjør når vi forteller livlig og engasjert. Forskjellen er at Matteus veksler mellom verbformer for nåtid og fortid, noe vi ikke pleier å gjøre (denne stilarten kan man derfor knapt gjengi på norsk).
Jesus har altså kommet vandrende fra Galilea for å bli døpt. Johannes nøler. Han har jo foran seg den som gir den virkelige dåpen, den som døper med Ånd og ild; det er han som kommer med den frelse og dom som Johannes bare kunne peke frem mot. Da sier Jesus at de må ”oppfylle all rettferdighet”. Gjennom Jesus skulle alt oppfylles og fullbyrdes, også loven og rettferdigheten. Han skulle fullføre alt i lydighet mot Gud, men han skulle også ta på seg alt det hans folk hadde brutt. Derfor skulle han nå døpes med de botferdiges dåp, han som en hvilken som helst annen synder. Forstår man ordene slik, blir hans dåp blir en innvielse til hans gjerning om å gi seg selv til en løsepenge for mange (20,28).
Fortsettelsen viser at Jesu dåp skal forstås som en innvielse til hans gjerning som Messias og Frelser. Når han stiger opp av vannet, åpner himmelen seg. Noen håndskrifter legger til ”for ham” og ser tydeligvis fortellingen slik som de andre evangelistene gjør: dette var noe Jesus så og hørte. Det var bekreftelsen på at han var den som skulle komme, den som hadde Ånden. Stemmen fra himmelen inneholder en tydelig hentydning til en av de store profetiene om Messias (Jes 42,1): ”Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham”. Messias er altså en tjener, en Herrens lidende tjener, som må sone for det andre har gjort (Jes 53). Han er Guds elskede Sønn – og nettopp derfor kan han gi sitt liv for verden.
Jesu dåp er altså en innvielse som viser til det fundamentale i hans oppgave. Derimot finnes det ingenting i Det nye testamente som sammenligner Jesu dåp med den dåpen han senere innstiftet: den kristne dåp.
Av Bo Giertz.