2. søndag i åpenbaringstiden (II)

Ukategorisert

2 Mos 1,22–2,10

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. De kom sammen med Jakob, hver med sitt hus: 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Issakar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan og Naftali, Gad og Asjer. 5 De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt. 6 Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektleddet. 7 Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet. 8 Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. 10 La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med fiendene våre og stride mot oss og dra ut fra landet. 11 Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for farao to forrådsbyer, Pitom og Ra’amses. 12 Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn. 13 Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg. 14 De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene – alt det slavearbeidet som de tvang dem til å gjøre.

15 Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene – den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: 16 Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. 17 Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. 18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? 19 Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. 20 Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. 21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. 22 Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.

1 Det var en mann av Levis ætt som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. 2 Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var så fagert et barn, skjulte hun ham i tre måneder. 3 Da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære. Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden. 4 Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham. 5 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Da fikk hun se kisten inne i sivet og sendte sin slavepike for å hente den. 6 Da hun åpnet kisten, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som lå der og gråt. Hun kjente medynk med gutten og sa: Det er et av hebreernes barn. 7 Da sa guttens søster til faraos datter: Skal jeg gå og finne en amme for deg blant de hebraiske kvinnene, så hun kan fostre opp barnet for deg? 8 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Så gikk piken og hentet guttens mor. 9 Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp. 10 Og gutten vokste opp og hun gikk til faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses, for – sa hun – jeg har dratt ham opp av vannet.

Ef 1,7–14 (Ef 1,7–12)

7 I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. 8 Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde oss sin viljes mysterium, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, 10 om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. 11 I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, 12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. 13 I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.

Mark 1,1–11 (Mark 1,3–11)

1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. 2 Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. 3 Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. 5 Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. 6 Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. 7 Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.

9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.

Gresk tekst er under arbeid og kommer snart.