Lesetekst 1: Jer 3,12-14(Jes 55,1–7)
12 Gå av sted og rop ut disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. 13 Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud. På forskjellige veier løp du om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har dere ikke hørt, sier Herren. 14 Vend tilbake, frafalne barn! sier Herren. For jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, én av en by og to av en ætt, og føre dere til Sion.
1 Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 2 Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. 3 Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse. 4 Se, til et vitne for folkeslag har jeg satt ham, til en fyrste og en hersker over folkeslag. 5 Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle. Hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld. For han herliggjør deg. 6 Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! 7 Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.
Lesetekst 2: 2 Kor 6,1–10
1 Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. 2 For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! 3 Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes. 4 I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, 5 under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult, 6 i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet, 7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side, 8 i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige. 9 Som ukjente og likevel velkjente. Som døende – og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. 10 Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.
Evangelietekst: Luk 13,22–30
22 På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. 23 En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: 24 Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. 25 Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. 27 Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. 30 Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste!
22 Καὶ διεπορεύετο κατὰ πόλεις καὶ κώμας διδάσκων, καὶ πορείαν ποιούμενος εἰς Ἱερουσαλήμ.N 23 Εἶπεν δέ τις αὐτῷ, Κύριε, εἰ ὀλίγοι οἱ σῳζόμενοι; Ὁ δὲ εἶπεν πρὸς αὐτούς, 24 Ἀγωνίζεσθε εἰσελθεῖν διὰ τῆς στενῆς πύλης·N ὅτι πολλοί, λέγω ὑμῖν, ζητήσουσιν εἰσελθεῖν, καὶ οὐκ ἰσχύσουσιν. 25 Ἀφʼ οὗ ἂν ἐγερθῇ ὁ οἰκοδεσπότης καὶ ἀποκλείσῃ τὴν θύραν, καὶ ἄρξησθε ἔξω ἑστάναι καὶ κρούειν τὴν θύραν, λέγοντες, Κύριε, κύριε,N ἄνοιξον ἡμῖν· καὶ ἀποκριθεὶς ἐρεῖ ὑμῖν, Οὐκ οἶδα ὑμᾶς, πόθεν ἐστέ· 26 τότε ἄρξεσθε λέγειν, Ἐφάγομεν ἐνώπιόν σου καὶ ἐπίομεν, καὶ ἐν ταῖς πλατείαις ἡμῶν ἐδίδαξας. 27 Καὶ ἐρεῖ, ΛέγωN ὑμῖν, οὐκ οἶδα ὑμᾶςN πόθεν ἐστέ· ἀπόστητε ἀπʼ ἐμοῦ πάντες οἱN ἐργάται τῆς ἀδικίας. 28 Ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων, ὅταν ὄψησθε Ἀβραὰμ καὶ Ἰσαὰκ καὶ Ἰακὼβ καὶ πάντας τοὺς προφήτας ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ, ὑμᾶς δὲ ἐκβαλλομένους ἔξω. 29 Καὶ ἥξουσιν ἀπὸ ἀνατολῶν καὶ δυσμῶν, καὶ βορρᾶN καὶ νότου, καὶ ἀνακλιθήσονται ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ. 30 Καὶ ἰδού, εἰσὶν ἔσχατοι οἳ ἔσονται πρῶτοι, καὶ εἰσὶν πρῶτοι οἳ ἔσονται ἔσχατοι.
NVariant with NA/UBS: Ἱερουσαλήμ ♦ Ἱεροσόλυμα NVariant with NA/UBS: πύλης ♦ θύρας NVariant with NA/UBS: Κύριε κύριε ♦ Κύριε NVariant with NA/UBS: Λέγω ♦ λέγων NVariant with NA/UBS: ὑμᾶς ♦ [ὑμᾶσ] NVariant with NA/UBS: οἱ ἐργάται τῆς ♦ ἐργάται NVariant with NA/UBS: βορρᾶ ♦ ἀπὸ βορρᾶ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Er det bare noen få som blir frelst? (13,22–30)
Lukas minner om at Jesus er på vei til Jerusalem, travelt opptatt med å så Ordet. Vi har gradvis begynt å ane hvor avgjørende denne vandringen er. Tiden er kort, det siste kallet går ut. Man merker alvoret. Også disiplene synes å ha merket det. Og så kommer det naturlige spørsmålet: Er det kanskje bare noen få som blir frelst til slutt?
Jesus svarer ikke på spørsmålet. Denne type spørsmål stiller gjerne mennesker når de vil ”diskutere religion”. Men det er ikke et virkelig spørsmål om frelsen. Det virkelige spørsmål stiller Jesus i form av en oppfordring. Det gjelder å kjempe. Spørsmålet er: Blir jeg frelst? Kommer jeg inn? Og han lar oss vite at det ikke er selvsagt at vi gjør det, selv om vi har møtt ham og regner med å bli sluppet inn. Jesus gir bare en antydning om hva som gjelder til slutt. Det gjelder å komme før døren blir stengt. Det finnes et ’for sent’. Det er dette Jesus med sitt billedspråk vil gjøre så klart for oss – slik at vi ikke glemmer det. De ”som gjorde urett” er ikke noen få ugjerningsmenn. De har ikke syndet mot elementære moralbud som de fleste mennesker holder. Men de gjorde urett da kallet til riket kom. De valgte å bli værende i det gamle, og de ville ikke bli disipler. Da hjalp det ikke at de var Abrahams barn – likesom det ikke hjelper å være døpt og konfirmert.
Jesus innskjerper altså at vi ikke skal regne med muligheten for å komme inn når vi selv synes det er på tide, kanskje etter døden. Vi kommer ikke inn i riket bare fordi vi ikke lenger har noe bedre å håpe på. Riket er den dyrebare perlen. Vi må ha øyne og hjerte til å forstå det.
I Guds rike råder en annen verdiskala enn i verden. Vi har allerede møtt den tanken flere ganger. Her får den sin ytterste tilspissing. Mange av de første skal bli de siste. Det er ikke sikkert at de store navn i kirkehistorien eller i dagens kirke er store navn i Guds rike. Der kan hedersplassene være bestemt for mennesker vi aldri hørte om på jorden. Men selv de som ble sist kommer til å være overveldet av glede over at de fikk være med.