Lesetekst 1: Jes 43,10–13 eller Apg 1,1–5
Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne det og tro meg og forstå at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.11 Jeg, jeg er Herren, og uten meg er det ingen frelser.12 Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste, og jeg kunngjorde det. Det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.13 Ja, fra dag ble til, er jeg det. Ingen befrir fra min hånd. Jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?
Lesetekst 2: 1 Kor 15,12–21
Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?13 Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp.14 Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet.15 Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp.16 For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp.17 Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder.18 Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.19 Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20 Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.21 For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
Evangelietekst: Joh 21,1–14
Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten:2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.3 Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.4 Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.5 Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei.6 Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.7 Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen.8 Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg.9 Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød.10 Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk!11 Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, et hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet.12 Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.
Μετὰ ταῦτα ἐφανέρωσεν ἑαυτὸν πάλιν ὁ Ἰησοῦς τοῖς μαθηταῖςB ἐπὶ τῆς θαλάσσης τῆς Τιβεριάδος· ἐφανέρωσεν δὲ οὕτως. 2 Ἦσαν ὁμοῦ Σίμων Πέτρος, καὶ Θωμᾶς ὁ λεγόμενος Δίδυμος, καὶ Ναθαναὴλ ὁ ἀπὸ Κανᾶ τῆς Γαλιλαίας, καὶ οἱ τοῦ Ζεβεδαίου, καὶ ἄλλοι ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ δύο. 3 Λέγει αὐτοῖς Σίμων Πέτρος, Ὑπάγω ἁλιεύειν. Λέγουσιν αὐτῷ, Ἐρχόμεθα καὶ ἡμεῖς σὺν σοί. Ἐξῆλθον καὶ ἐνέβησαν εἰς τὸ πλοῖον εὐθύς,N καὶ ἐν ἐκείνῃ τῇ νυκτὶ ἐπίασαν οὐδέν. 4 Πρωΐας δὲ ἤδη γενομένης ἔστη ὁN Ἰησοῦς εἰς τὸν αἰγιαλόν· οὐ μέντοι ᾔδεισαν οἱ μαθηταὶ ὅτι Ἰησοῦς ἐστιν. 5 Λέγει οὖν αὐτοῖς ὁN Ἰησοῦς, Παιδία, μή τι προσφάγιον ἔχετε; Ἀπεκρίθησαν αὐτῷ, Οὔ. 6 Ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς, Βάλετε εἰς τὰ δεξιὰ μέρη τοῦ πλοίου τὸ δίκτυον, καὶ εὑρήσετε. Ἔβαλον οὖν, καὶ οὐκέτι αὐτὸ ἑλκύσαι ἴσχυσανN ἀπὸ τοῦ πλήθους τῶν ἰχθύων. 7 Λέγει οὖν ὁ μαθητὴς ἐκεῖνος ὃν ἠγάπα ὁ Ἰησοῦς τῷ Πέτρῳ, Ὁ κύριός ἐστιν. Σίμων οὖν Πέτρος, ἀκούσας ὅτι ὁ κύριός ἐστιν, τὸν ἐπενδύτην διεζώσατο – ἦν γὰρ γυμνός – καὶ ἔβαλεν ἑαυτὸν εἰς τὴν θάλασσαν. 8 Οἱ δὲ ἄλλοι μαθηταὶ τῷ πλοιαρίῳ ἦλθον – οὐ γὰρ ἦσαν μακρὰν ἀπὸ τῆς γῆς, ἀλλʼN ὡς ἀπὸ πηχῶν διακοσίων – σύροντες τὸ δίκτυον τῶν ἰχθύων. 9 Ὡς οὖν ἀπέβησαν εἰς τὴν γῆν, βλέπουσιν ἀνθρακιὰν κειμένην καὶ ὀψάριον ἐπικείμενον, καὶ ἄρτον. 10 Λέγει αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, Ἐνέγκατε ἀπὸ τῶν ὀψαρίων ὧν ἐπιάσατε νῦν. 11 Ἀνέβη ΣίμωνN Πέτρος, καὶ εἵλκυσεν τὸ δίκτυον ἐπὶN τῆς γῆς, μεστὸν ἰχθύων μεγάλων ἑκατὸν πεντήκοντα τριῶν· καὶ τοσούτων ὄντων, οὐκ ἐσχίσθη τὸ δίκτυον. 12 Λέγει αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, Δεῦτε ἀριστήσατε. Οὐδεὶς δὲ ἐτόλμα τῶν μαθητῶν ἐξετάσαι αὐτόν, Σὺ τίς εἶ; εἰδότες ὅτι ὁ κύριός ἐστιν. 13 Ἔρχεται οὖνN ὁ Ἰησοῦς, καὶ λαμβάνει τὸν ἄρτον, καὶ δίδωσιν αὐτοῖς, καὶ τὸ ὀψάριον ὁμοίως. 14 Τοῦτο ἤδη τρίτον ἐφανερώθη ὁN Ἰησοῦς τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ,N ἐγερθεὶς ἐκ νεκρῶν.
BVariant with other Byzantine MSS: μαθηταῖς ♦ μαθηταῖς αὐτοῦ NVariant with NA/UBS: εὐθύς ♦ – NVariant with NA/UBS: ὁ ♦ – NVariant with NA/UBS: ὁ ♦ [ὁ] NVariant with NA/UBS: ἴσχυσαν ♦ ἴσχυον NVariant with NA/UBS: ἀλλʼ ♦ ἀλλὰ NVariant with NA/UBS: Σίμων ♦ οὖν Σίμων NVariant with NA/UBS: ἐπὶ τῆς γῆς ♦ εἰς τὴν γῆν NVariant with NA/UBS: οὖν ὁ ♦ – NVariant with NA/UBS: ὁ ♦ – NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ –
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Ved Tiberiassjøen (21,1–14)
Det som nå følger, er et tillegg. Det må ha vært utarbeidet straks etter Johannes’ død, eller kanskje mens han ennå levde, og av ham selv. Det er tatt med i alle håndskrifter. Språklig og stilistisk hører det sammen med det foregående. Det er altså et tillegg av et helt annet slag enn fortellingen om kvinnen som ble grepet i hor. Vi kan heller kalle det en epilog enn et tillegg. Den som utformet det, har villet bevare enda noen flere ting av det «disippelen som Jesus elsket» bevarte i sitt minne. Samtidig har han villet antyde hvordan det gikk med et par av dem som var hovedpersoner i evangeliet. Han har hatt så stor respekt for det evangeliet som allerede var nedskrevet, at han ikke engang har flyttet sluttordene (kap. 20,30 f) fra plassen hvor de opprinnelig hørte hjemme, og til den nye avslutningen. Dette er kanskje det sterkeste argumentet for teorien om at denne epilogen er utarbeidet i kretsen av Johannes’ disipler rett etter hans død, med bruk av det stoffet han hadde gitt dem i arv.
Vi får altså vite at en gruppe med disipler, deriblant minst fire apostler, er samlet i Galilea. Tidspunktet er ikke nærmere angitt. Ellers er beretningen anskuelig, og full av slike detaljer som et øyenvitne pleier å minnes.
Disiplene fisker hele natten uten å få noe. Når dagen gryr, nærmer de seg land. På stranden står det en fremmed mann som skjønner at de ingen ting har fått. (Det han spør om, er i den greske teksten formulert slik at det ventes et negativt svar.) Den fremmede gir et råd, fiskerne følger det, og resultatet er overveldende. Atter en gang er Johannes den første som forstår hvordan dette henger sammen. Han hvisker til Peter det som han aner. Og Peter er, nå som på påskemorgenen, den som handler. Raskt binder han om seg kappen, som han har lagt av seg under arbeidet. Så hopper han i vannet og tar seg i land, ivrig etter å se om Johannes har rett.
De andre kommer langsomt etter, med garnet på slep. De befant seg jo ikke langt fra land, omtrent 200 alen, altså mindre enn 100 meter, siden en gresk alen var 46 centimeter. Hva Peter akkurat nå drev med, forteller ikke Johannes, siden han selv fulgte med båten. Vi får bare vite at da de andre steg i land, fikk de se glørne fra et bål, med fisk på glørne og brød ved siden av. Jesus ber dem hente noe av fisken de nettopp har fått. De haler inn garnet og regner sammen fangsten: 153 store fisker. Jesus ber dem komme og spise. Ingen av dem våger å spørre ham hvem han er, men nå vet de at det er Jesus.
Så bryter han brødet og gir dem det. Det ligger en dyp mening i denne detaljen, akkurat som i brødsbrytelsen i Emmaus. Ved dette måltidet er fellesskapet med Jesus gjenopprettet. Han er kommet tilbake til dem, og de har del i ham, slik de også i fremtiden skal ha det i nattverden.
Johannes, som ser den dypere meningen i alt som skjedde omkring Jesus, har nok i ettertid oppfattet denne fiskefangsten som en forutsigelse av fremtiden. Jesus hadde kalt de tolv til å være menneskefiskere. Det kunne virke urimelig å gå ut i verden med evangeliet, like håpløst som fisket hadde vært denne natten. Men nå var det Jesus som ledet dem, og da skulle det bli fangst. Det store menneskefisket skulle fange «fisk av alle slag» (Matt 13,47) fra alle jordens folk. Likevel skulle garnet ikke gå i stykker. Kirken skulle finne plass for dem alle. Tallet 153 har kanskje ingen spesiell betydning, men gjenspeiler bare det Johannes har fortalt. Har man vært fisker som ham, har man sans for slike detaljer. Men det kan også tenkes at han gav tallet en symbolsk mening. En av kirkefedrene sier at en samtidig zoolog regnet med 153 fiskeslag i verden. Hvis Johannes har visst dette, kan han ha tenkt: Her har vi et bilde på menneskeheten, den som skal fanges inn i evangeliets garn.