Jes 40,1–5
1 Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. 2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. 3 Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! 4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. 5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se at Herrens munn har talt.
Jak 5,7–11 (Jak 5,7–8)
7 Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. 8 Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! 9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. 10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige. 11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.
Luk 3,7–18
7 Han sa da til folket som dro ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? 8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? 11 Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. 12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? 13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! 14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. 15 Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. 16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. 17 Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. 18 Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.
7 Ἔλεγεν οὖν τοῖς ἐκπορευομένοις ὄχλοις βαπτισθῆναι ὑπʼ αὐτοῦ, Γεννήματα ἐχιδνῶν, τίς ὑπέδειξεν ὑμῖν φυγεῖν ἀπὸ τῆς μελλούσης ὀργῆς; 8 Ποιήσατε οὖν καρποὺς ἀξίους τῆς μετανοίας· καὶ μὴ ἄρξησθε λέγειν ἐν ἑαυτοῖς, Πατέρα ἔχομεν τὸν Ἀβραάμ· λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι δύναται ὁ θεὸς ἐκ τῶν λίθων τούτων ἐγεῖραι τέκνα τῷ Ἀβραάμ. 9 Ἤδη δὲ καὶ ἡ ἀξίνη πρὸς τὴν ῥίζαν τῶν δένδρων κεῖται· πᾶν οὖν δένδρον μὴ ποιοῦν καρπὸν καλὸν ἐκκόπτεται καὶ εἰς πῦρ βάλλεται. 10 Καὶ ἐπηρώτων αὐτὸν οἱ ὄχλοι λέγοντες, Τί οὖν ποιήσομεν;N 11 Ἀποκριθεὶς δὲ λέγειN αὐτοῖς, Ὁ ἔχων δύο χιτῶνας μεταδότω τῷ μὴ ἔχοντι· καὶ ὁ ἔχων βρώματα ὁμοίως ποιείτω. 12 Ἦλθον δὲ καὶ τελῶναι βαπτισθῆναι, καὶ εἶπονN πρὸς αὐτόν, Διδάσκαλε, τί ποιήσομεν;N 13 Ὁ δὲ εἶπεν πρὸς αὐτούς, Μηδὲν πλέον παρὰ τὸ διατεταγμένον ὑμῖν πράσσετε. 14 Ἐπηρώτων δὲ αὐτὸν καὶ στρατευόμενοι, λέγοντες, ΚαὶN ἡμεῖς τί ποιήσομεν; Καὶ εἶπεν πρὸςN αὐτούς, Μηδένα διασείσητε, μηδὲ συκοφαντήσητε· καὶ ἀρκεῖσθε τοῖς ὀψωνίοις ὑμῶν.
NVariant with NA/UBS: ποιήσομεν ♦ ποιήσωμεν NVariant with NA/UBS: λέγει ♦ ἔλεγεν NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ εἶπαν NVariant with NA/UBS: ποιήσομεν ♦ ποιήσωμεν NVariant with NA/UBS: Καὶ ἡμεῖς τί ποιήσομεν ♦ Τί ποιήσωμεν καὶ ἡμεῖς NVariant with NA/UBS: πρὸς αὐτούς ♦ αὐτοῖς
15 Προσδοκῶντος δὲ τοῦ λαοῦ, καὶ διαλογιζομένων πάντων ἐν ταῖς καρδίαις αὐτῶν περὶ τοῦ Ἰωάννου, μήποτε αὐτὸς εἴη ὁ χριστός, 16 ἀπεκρίνατο ὁN Ἰωάννης, ἅπασιν λέγων, Ἐγὼ μὲν ὕδατι βαπτίζω ὑμᾶς· ἔρχεται δὲ ὁ ἰσχυρότερός μου, οὗ οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς λῦσαι τὸν ἱμάντα τῶν ὑποδημάτων αὐτοῦ· αὐτὸς ὑμᾶς βαπτίσει ἐν πνεύματι ἁγίῳ καὶ πυρί· 17 οὗ τὸ πτύον ἐν τῇ χειρὶ αὐτοῦ, καὶN διακαθαριεῖ τὴν ἅλωνα αὐτοῦ, καὶ συναξεῖN τὸν σῖτον εἰς τὴν ἀποθήκην αὐτοῦ, τὸ δὲ ἄχυρον κατακαύσει πυρὶ ἀσβέστῳ.
NVariant with NA/UBS: ὁ Ἰωάννης ἅπασιν λέγων ♦ λέγων πᾶσιν ὁ Ἰωάννης NVariant with NA/UBS: καὶ διακαθαριεῖ ♦ διακαθᾶραι NVariant with NA/UBS: συναξεῖ ♦ συναγαγεῖν
18 Πολλὰ μὲν οὖν καὶ ἕτερα παρακαλῶν εὐηγγελίζετο τὸν λαόν·
Kommentar til evangelieteksten
av Bo Giertz.
Døperen forkynner omvendelse (3,7–17)
Døperen gjorde et ufattelig inntrykk med sin tale. Menneskene strømmet ned til Jordan. Lukas bare antyder dette. Han synes å forutsette at det er kjent. I stedet gir han en utførlig beskrivelse av det Døperen sa.
Døperen forkynte omvendelse. Messias skulle komme, og det gjaldt å være ham verdig. Det holdt ikke å tilhøre det jødiske folk, eiendomsfolket. Messias skulle rense sin låve, først og fremst sitt eget folk. Som bonden vendte sitt korn på treskeplassen utenfor byen og lot sommervinden blåse bort agnene, slik skulle Messias prøve om det fantes kjerne i sitt folk. Da skulle agnene havne i ilden. Det gjaldt altså å bære frukt, omvendelsens rette frukt. Og når mennesker spurte, hva den skulle bestå i , gav ham dem enkle og konkrete eksempler som gjaldt her og nå. De skulle dele sine klær og sin mat med dem som ikke hadde nok selv. Både tollere og soldater kom til ham, mennesker som var mislikt fordi de sto i okkupasjonsmaktens tjeneste. Johannes befalte dem ikke å forlate den tjenesten. Men de skulle ikke sko seg og ikke lure til seg andres penger ved utnytting og trusler. I stedet skulle de holde seg til den fastsatte avgiften og nøye seg med sin lønn. Å ha bedre mennesker rundt seg i hverdagen kan bety mer enn en ny regjerning.
På ekte bibelsk vis taler Døperen om disse gode gjerningene som frukter. De vokser frem innenfra. Det avgjørende var at mennesker trodde på Messias. I den troen ble de døpt, og i den troen gjorde de seg klar til å møte ham. Alt ble overskygget av hans komme. Mange lurte på om Johannes kanskje var Messias. Men han gav dem klar beskjed. Han som skulle komme var uendelig mye større. Han skulle komme med Ånden og ilden, domsilden.
Profeten og fyrsten (3,18–20) Som en ekte profet sa Døperen sannheten også til de som satt ved makten. Fjerdingsfyrsten Herodes hadde kvittet seg med sin første kone og giftet seg med en brordatter. Hun var allerede gift med en halvbror til Herodes, men hun forlot sin mann da han ikke ble regjerende fyrste. I stedet giftet hun seg med sin farbror, fjerdingsfyrsten. Det var både ekteskapsbrudd og blodskam, og Døperen tidde ikke om dette og om andre ting Herodes hadde gjort seg skyldig i. Dette ble naturligvis rapportert til Herodes, hvis da ikke Døperen selv gikk til ham for å la ham høre Herrens budskap; i gammel tid gjorde profetene det med kongene i Israel og Judea. Resultatet ble at Herodes kastet ham i fengsel. Lukas forteller ingenting om hva som skjedde med Johannes etter dette. Det forutsettes bare at han ble drept (9,7 f).