Lesetekst 1: 5 Mos 8,1–6 (5 Mos 8,2–3)
1 Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, så dere må leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. 2 Kom i hu hele den veien Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. 4 Dine klær ble ikke utslitt, og din fot ble ikke hoven i disse førti år. 5 Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann opptukter sin sønn, slik opptuktet Herren din Gud deg. 6 Og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
Lesetekst 2: 1 Kor 10,16–17
16 Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de landene som ligger bortenfor dere, uten å ta æren for arbeid som alt er utrettet av andre etter den rettesnor de har fått. 17 Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren!
Evangelietekst: Joh 6,24–40 (Joh 6,24–36)
24 Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus. 25 Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit? 26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette! 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. 28 De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. 30 De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? 31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. 32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. 36 Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. 37 Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. 39 Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
24 ὅτε οὖν εἶδεν ὁ ὄχλος ὅτι Ἰησοῦς οὐκ ἔστιν ἐκεῖ οὐδὲ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, ἐνέβησαν αὐτοὶ εἰς τὰ πλοῖα,N καὶ ἦλθον εἰς Καπερναούμ,N ζητοῦντες τὸν Ἰησοῦν. 25 Καὶ εὑρόντες αὐτὸν πέραν τῆς θαλάσσης, εἶπον αὐτῷ, Ῥαββί, πότε ὧδε γέγονας; 26 Ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν, Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ζητεῖτέ με, οὐχ ὅτι εἴδετε σημεῖα, ἀλλʼ ὅτι ἐφάγετε ἐκ τῶν ἄρτων καὶ ἐχορτάσθητε. 27 Ἐργάζεσθε μὴ τὴν βρῶσιν τὴν ἀπολλυμένην, ἀλλὰ τὴν βρῶσιν τὴν μένουσαν εἰς ζωὴν αἰώνιον, ἣν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ὑμῖν δώσει· τοῦτον γὰρ ὁ πατὴρ ἐσφράγισεν, ὁ θεός. 28 Εἶπον οὖν πρὸς αὐτόν, Τί ποιῶμεν, ἵνα ἐργαζώμεθα τὰ ἔργα τοῦ θεοῦ; 29 Ἀπεκρίθη ἸησοῦςN καὶ εἶπεν αὐτοῖς, Τοῦτό ἐστιν τὸ ἔργον τοῦ θεοῦ, ἵνα πιστεύσητεN εἰς ὃν ἀπέστειλεν ἐκεῖνος. 30 Εἶπον οὖν αὐτῷ, Τί οὖν ποιεῖς σὺ σημεῖον, ἵνα ἴδωμεν καὶ πιστεύσωμέν σοι; Τί ἐργάζῃ; 31 Οἱ πατέρες ἡμῶν τὸ μάννα ἔφαγον ἐν τῇ ἐρήμῳ, καθώς ἐστιν γεγραμμένον, Ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἔδωκεν αὐτοῖς φαγεῖν. 32 Εἶπεν οὖν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐ ΜωσῆςN δέδωκεν ὑμῖν τὸν ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ· ἀλλʼ ὁ πατήρ μου δίδωσιν ὑμῖν τὸν ἄρτον ἐκ τοῦ οὐρανοῦ τὸν ἀληθινόν. 33 Ὁ γὰρ ἄρτος τοῦ θεοῦ ἐστιν ὁ καταβαίνων ἐκ τοῦ οὐρανοῦ καὶ ζωὴν διδοὺς τῷ κόσμῳ. 34 Εἶπον οὖν πρὸς αὐτόν, Κύριε, πάντοτε δὸς ἡμῖν τὸν ἄρτον τοῦτον. 35 Εἶπεν δὲN αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, Ἐγώ εἰμι ὁ ἄρτος τῆς ζωῆς· ὁ ἐρχόμενος πρός μεN οὐ μὴ πεινάσῃ· καὶ ὁ πιστεύων εἰς ἐμὲ οὐ μὴ διψήσῃN πώποτε. 36 Ἀλλʼ εἶπον ὑμῖν ὅτι καὶ ἑωράκατέ με,N καὶ οὐ πιστεύετε. 37 Πᾶν ὃ δίδωσίν μοι ὁ πατὴρ πρὸς ἐμὲ ἥξει· καὶ τὸν ἐρχόμενον πρός μεN οὐ μὴ ἐκβάλω ἔξω. 38 Ὅτι καταβέβηκα ἐκN τοῦ οὐρανοῦ, οὐχ ἵνα ποιῶ τὸ θέλημα τὸ ἐμόν, ἀλλὰ τὸ θέλημα τοῦ πέμψαντός με. 39 Τοῦτο δέ ἐστιν τὸ θέλημα τοῦ πέμψαντός με πατρός,N ἵνα πᾶν ὃ δέδωκέν μοι, μὴ ἀπολέσω ἐξ αὐτοῦ, ἀλλὰ ἀναστήσω αὐτὸB τῇBN ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ. 40 Τοῦτο δέN ἐστιν τὸ θέλημα τοῦ πέμψαντόςN με, ἵνα πᾶς ὁ θεωρῶν τὸν υἱὸν καὶ πιστεύων εἰς αὐτόν, ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον, καὶ ἀναστήσω αὐτὸν ἐγὼ τῇN ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ.
NVariant with NA/UBS: πλοῖα ♦ πλοιάρια NVariant with NA/UBS: Καπερναούμ ♦ Καφαρναοὺμ NVariant with NA/UBS: Ἰησοῦς ♦ [ὁ] Ἰησοῦς NVariant with NA/UBS: πιστεύσητε ♦ πιστεύητε NVariant with NA/UBS: Μωσῆς ♦ Μωϋσῆς NVariant with NA/UBS: δὲ ♦ – NVariant with NA/UBS: πρός με ♦ πρός ἐμὲ NVariant with NA/UBS: διψήσῃ ♦ διψήσει NVariant with NA/UBS: με ♦ [με] NVariant with NA/UBS: με ♦ ἐμὲ NVariant with NA/UBS: ἐκ ♦ ἀπὸ NVariant with NA/UBS: πατρός ♦ – BVariant with other Byzantine MSS: αὐτὸ ♦ αὐτὸν BVariant with other Byzantine MSS: τῇ ♦ ἐν τῇ NVariant with NA/UBS: τῇ ♦ [ἐν] τῇ NVariant with NA/UBS: δέ ♦ γάρ NVariant with NA/UBS: πέμψαντός με ♦ πατρός μου NVariant with NA/UBS: τῇ ♦ [ἐν] τῇ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
To slags brød (6,22−35)
Folket på den andre siden av sjøen kan ikke godta at Jesus er forsvunnet. De begynner å lete etter ham, og til sin forbauselse finner de ham i Kapernaum. Han har ikke kommet dit med båt, det vet de. Likevel har han kommet før dem. Når kom han da?
Jesus vet hva de vil. De søker ham bare fordi han har vist at han kan gi dem brød, ikke fordi de så «tegn». Man kan mene at det var nettopp det de hadde fått se. Men her ser vi hva et tegn innebærer. Det er en hendelse som Gud vil bruke til å si noe. Det er et stykke åpenbaring som lar oss se Guds vesen, eller hva han ønsker å gjøre med oss. Ser man bare det ytre hendelsesforløpet, blir man kanskje forbløffet eller imponert. Man kan også tolke det galt. Da har man ikke sett tegnet. Slik var det med folket som ville gjøre Jesus til konge.
Jesus prøver nå å gjøre klart for folket hva som er viktig, og hva han egentlig ville vise dem med det han gjorde på den andre siden av sjøen. Det finnes to livsholdninger som etter sitt vesen er ulike. Den ene går ut på å mestre dette livet, å «vinne livet», som Jesus sier hos synoptikerne. Da venter man ikke noe bedre av Gud enn at han løser problemene i denne verden. Men slike løsninger holder ikke i lengden. Derfor har man tapt meningen med livet dersom man sikter seg inn på å få «den mat som forgår». Vi mennesker er skapt til evig liv sammen med Gud, og ethvert annet livsmål ender i meningsløshet. Det er bare Gud som har «den mat som varer ved til evig liv». Og den vil han nå gi. Det er derfor han har sendt sin Sønn. Gud har gitt Jesus sitt innsegl, altså satt sitt eget segl på ham, slik man setter det på et dokument for å gjøre det gyldig. Det er derfor han kan gjøre det som andre ikke kan.
I mengden som lytter, finnes det i hvert fall noen som forstår at Jesus taler om å komme i et rett forhold til Gud. Derfor kommer de umiddelbart med et spørsmål som er typisk for den jødiske lovfromheten (i likhet med moralismen til alle tider): Hvilke gjerninger vil da Gud at vi skal gjøre?Jesus svarer: Dette er Guds gjerning at dere tror på den han har sendt. «Guds gjerning» betyr både at det er den gjerning Gud forventer, og at det er noe som han selv gjør mulig. Det er han som leder oss til troen og drar oss til Kristus.
De omkringstående begynner nå å forstå at Jesus mener at det rette forholdet til Gud har å gjøre med det rette forholdet til ham selv. De ønsker altså at han skal gjøre et eller annet tegn som beviser hvem han er. Dette kravet kan virke ganske overflødig med tanke på bespisningsunderet de hadde vært med på. Men Johannes mener sikkert at det også var andre mennesker som nå flokket seg om Jesus. Hele den vanlige forsamlingen av nysgjerrige var der. Og de som hadde vært med på den andre siden av sjøen, kommer nå tilbake med sitt spesielle ønske. Moses hadde jo gitt Guds folk manna fra himmelen under ørkenvandringen. Hvis nå Jesus var Profeten, han som skulle være en ny Moses, så burde han vise omsorg for sitt folk på samme måte. Da skulle de anerkjenne ham som Guds utsendte. Men Jesus korrigerer dem: De kan ikke påberope seg Skriften på en slik måte. For det første var det ikke Moses som gav sitt folk brød fra himmelen; det var Gud selv. Og for det andre fortsetter Gud med å gi brød fra himmelen, men nå gir han det sanne brød, det som gir verden liv. Uten å skjønne hva Jesus egentlig mener, svarer folket omtrent som den samaritanske kvinnen: En så god gave vil man jo alltid ha. Bare gi oss den! Da gir Jesus dem beskjed. Det er han selv som er livets brød. Den som kommer til ham, behøver ikke å sulte mer. Men han vet bare så alt for godt at de ikke vil komme. De har fått se, men tror ikke likevel.
At Jesus er livets brød, betyr ikke bare at han har evig liv å gi. Det sier noe vesentlig om hvordan han gir evig liv. Denne gaven henger uoppløselig sammen med ham selv. Man får ikke det evige liv ved å akseptere en lære om Gud eller en moral som er utgått fra Jesus. Det finnes ikke noen «åndelig arv» etter Jesus, en arv som kan videreføres slik man viderefører tanker fra Platon eller Buddha eller Muhammed. Det dreier seg hele tiden om ham selv som en levende person som stadig er virksom iblant oss.
Å «tro på Jesus» er derfor det samme som å «komme til Jesus». Å tro er ikke å godta visse teoretiske satser, men å komme i forbindelse og livsfellesskap med Kristus selv som den levende Herre han er. Og dette blir mulig nettopp ved at man går til ham, hvordan man enn tar seg ut. Det er de syke som trenger å komme seg til legen.
At man aldri mer behøver å hungre eller tørste, betyr at man allerede har tilgang til alt man har bruk for. Det betyr ikke at man en gang for alle er blitt ferdig og ikke trenger å ta imot noe mer. Man må til stadighet ta imot for å kunne forbli i Kristus.
Sønnens oppgave: å virkeliggjøre det som Faderen vil (6,36−40)
Jesus er blitt møtt med vantro, og det er en alvorlig sak. Nå forklarer han selv hvorfor. Han er kommet til verden for å virkeliggjøre det som Faderen vil. Og Gud vil, sier Paulus, at alle mennesker skal bli frelst og komme til kunnskap om sannheten. Jesus uttrykker det slik: Faderen vil at hver og en som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Å se Sønnen betyr å betrakte ham som Guds sønn, å se på ham som sin frelser og redningsmann. Jesus har tidligere brukt bildet av kobberslangen, som Moses satte opp på en stang i ørkenen for at alle de israelittene som var bitt av slanger kunne se på den og bli reddet. De som ser på den måten, dem overgir Gud til Jesus for at han skal bevare dem og se til at ingen av dem går fortapt. Jesus kaster ikke ut noen som kommer til ham. Han bevarer dem, og på den ytterste dag skal han vekke dem opp igjen.
Dette er altså Jesu svar på spørsmålet om hva man skal gjøre for å utføre Guds vilje. Gud vil at vi skal komme til Kristus og bli hos ham.