4. søndag i påsketiden (II)

Ukategorisert

Jes 43,16–21

16 Så sier Herren, han som gjorde vei i havet og sti i veldige vann, 17 han som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut – alle sammen ligger de der, de står ikke opp, de er slokt, som en veke sloknet de – : 18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. 20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære meg fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. 21 Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.

eller Apg 9,1–19

1 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten 2 og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. 3 Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. 4 Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! 7 Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. 8 Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

9 I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. 10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! 11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! 12 Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. 13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. 15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 17 Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. 18 Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. 19 Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager.

Åp 2,1–7

1 Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull: 2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. 4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. 5 Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. 6 Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg òg hater. 7 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!

Joh 13,30–35

30 Da han [Judas] hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt.

31 Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. 32 Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til judeerne, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. 35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

30 Λαβὼν οὖν τὸ ψωμίον ἐκεῖνος, εὐθέωςN ἐξῆλθεν· ἦν δὲ νύξ.

31 ὍτεN ἐξῆλθεν, λέγειN ὁ Ἰησοῦς, Νῦν ἐδοξάσθη ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου, καὶ ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ. 32 ΕἰN ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ, καὶ ὁ θεὸς δοξάσει αὐτὸν ἐν ἑαυτῷ,N καὶ εὐθὺς δοξάσει αὐτόν. 33 Τεκνία, ἔτι μικρὸν μεθʼ ὑμῶν εἰμι. Ζητήσετέ με, καὶ καθὼς εἶπον τοῖς Ἰουδαίοις ὅτι Ὅπου ὑπάγωN ἐγώ, ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν, καὶ ὑμῖν λέγω ἄρτι. 34 Ἐντολὴν καινὴν δίδωμι ὑμῖν, ἵνα ἀγαπᾶτε ἀλλήλους· καθὼς ἠγάπησα ὑμᾶς, ἵνα καὶ ὑμεῖς ἀγαπᾶτε ἀλλήλους. 35 Ἐν τούτῳ γνώσονται πάντες ὅτι ἐμοὶ μαθηταί ἐστε, ἐὰν ἀγάπην ἔχητε ἐν ἀλλήλοις.

NVariant with NA/UBS: εὐθέως ἐξῆλθεν ♦ ἐξῆλθεν εὐθύς NVariant with NA/UBS: Ὅτε ♦ Ὅτε οὖν NVariant with NA/UBS: λέγει ὁ ♦ λέγει NVariant with NA/UBS: Εἰ ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ ♦ [εἰ ὁ θεὸς ἐδοξάσθη ἐν αὐτῷ] NVariant with NA/UBS: ἑαυτῷ ♦ αὐτῷ NVariant with NA/UBS: ὑπάγω ἐγώ ♦ ἐγὼ ὑπάγω

Kommentar til evangelieteksten

av Bo Giertz.

Nå er Menneskesønnen herliggjort (13,31–35)

Judas har gått ut. Han kommer til å varsle motstanderne, og de kommer til å slå til. Sperrehaken er løst og maskinen er satt i gang, den som ikke skal stanse før den har knust Jesus. I dette øyeblikket er det Jesus sier: «Nåer Menneskesønnen herliggjort.» Det kunne ha vært oversatt: Nå ble Menneskesønnen herliggjort. Nå skjedde noe avgjørende, det som hele Jesu tidligere liv er innsiktet på, noe dypt gjennomgripende i hele verdenshistorien.

        Hva innebærer det at Menneskesønnen blir herliggjort? Vi kunne besvare dette med at han får tilbake den herlighet som han hadde før han ble menneske. Men det er bare en del av saken. Det avgjørende er at han blir herliggjort ved å gi sitt liv i døden, ved tilsynelatende å bli utslettet, som hvetekornet i jorden. Slik blir Gud «herliggjort i ham». Gud som kunne dømme verden, stiger i stedet ned på jorden i Sønnens skikkelse, og dør for den onde verden. Og når Sønnen nå gjør dette, skal Gud «herliggjøre ham i seg selv» ved å oppvekke ham og sette ham på sin høyre side. Og det skal han gjøre ganske snart. Dette er det egentlige innholdet i de hendelser som nå er utløst, det som for verden later til å være et blodig voldsdrama. I selve verket er det Guds herlighet som bryter frem.

        For disiplene blir den umiddelbare følgen at de overlates til seg selv. De kan ikke følge Jesus dit hvor han nå går. De skal bli tilbake, og han gir dem et testamente, en grunnleggende regel for deres liv i verden. De skal elske hverandre slik som han har elsket dem, altså like inn i døden. De må være beredt på å gjøre alt for hverandre. Slik skal det demonstreres at de er hans disipler.