Lesetekst 1: Salme 22,8–12
8 Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: 9 Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham. 10 Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. 11 På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skjød har du vært min Gud. 12 Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper.
Lesetekst 2: 1 Tess 2,5–13
5 Vi kom ikke den gangen med smigrende ord – dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke – Gud er vårt vitne. 6 Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, 7 selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn. 8 I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære. 9 For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, forkynte vi Guds evangelium for dere. 10 Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende. 11 Dere vet også hvordan vi formante hver enkelt av dere, som en far gjør det med sine barn, 12 og oppmuntret og vitnet, for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet. 13 Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ordet som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror.
Evangelietekst: Matt 9,35–38
35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. 36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
35 Καὶ περιῆγεν ὁ Ἰησοῦς τὰς πόλεις πάσας καὶ τὰς κώμας, διδάσκων ἐν ταῖς συναγωγαῖς αὐτῶν, καὶ κηρύσσων τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας, καὶ θεραπεύων πᾶσαν νόσον καὶ πᾶσαν μαλακίαν ἐνN τῷ λαῷ. 36 Ἰδὼν δὲ τοὺς ὄχλους, ἐσπλαγχνίσθη περὶ αὐτῶν, ὅτι ἦσαν ἐσκυλμένοι καὶ ἐρριμμένοι ὡσεὶ πρόβατα μὴ ἔχοντα ποιμένα. 37 Τότε λέγει τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ, Ὁ μὲν θερισμὸς πολύς, οἱ δὲ ἐργάται ὀλίγοι· 38 δεήθητε οὖν τοῦ κυρίου τοῦ θερισμοῦ, ὅπως ἐκβάλῃ ἐργάτας εἰς τὸν θερισμὸν αὐτοῦ.
NVariant with NA/UBS: ἐν τῷ λαῷ ♦ –
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Sammendrag (9,35–38)
Begynnelsen på dette avsnittet er nesten ordrett en gjentakelse av det Matteus har sagt tidligere (4,23). På den måten markerer Matteus at han her har satt en ramme omkring en stor del av sin fortelling. Avsnittet har gitt oss en oversikt over det som hendte da Jesus vandret omkring i Galilea. Han ”forkynte evangeliet om riket”. Det har Matteus gitt eksempler på i bergprekenen, kapittel 5-7. Videre helbredet han ”sykdommer og lidelser av alle slag”. Det skildres nå (i kap. 8-9). Matteus har altså sluttført det første avsnittet i sin redegjørelse. Deretter følger en overgang til neste avsnitt. Det handler om hvordan Jesus organiserer sitt videre virke ved å velge ut apostler og sende dem ut. På sine vandringer har han sett hvor ille det står til med menneskene, og han blir grepet av den dypeste medfølelse. De er ”herjet og forkomne”. Det greske ordet for ”herjet ” har en grunnbetydning av å bli ”flådd”. Det henger sammen med å bli plaget, tynget, brydd og utmattet. At folkemengden er ”forkomne”, svarer til et ord som betyr at de ligger på marken, hjelpeløse og avmektige. Og ennå er det tid for innhøsting! Det betyr at Guds rike er nær. Høsten er dommens og regnskapets og frelsens tid. Det trengs arbeidere til innhøstingen. Det trengs noen som kan hjelpe menneskene til å se hva som holder på å skje. Man skal be høstens Herre om å få slike arbeidere. Og dermed kan Matteus gå over til å vise hvordan Jesus selv sender arbeidere ut i innhøstingen.