Ordsp 30,7–9
7 To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke, før jeg dør: 8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra meg! Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, 9 for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? – og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.
1 Tim 6,6-10 og 17–19 (1 Tim 6,17–19)
6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 7 For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.
17 Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet.
Luk 19,1–10
1 Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. 2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. 3 Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. 4 Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. 5 Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. 6 Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. 7 Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! 8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. 9 Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Καὶ εἰσελθὼν διήρχετο τὴν Ἰεριχώ. 2 Καὶ ἰδού, ἀνὴρ ὀνόματι καλούμενος Ζακχαῖος, καὶ αὐτὸς ἦν ἀρχιτελώνης, καὶ οὗτοςN ἦν πλούσιος. 3 Καὶ ἐζήτει ἰδεῖν τὸν Ἰησοῦν τίς ἐστιν, καὶ οὐκ ἠδύνατο ἀπὸ τοῦ ὄχλου, ὅτι τῇ ἡλικίᾳ μικρὸς ἦν. 4 Καὶ προδραμὼν ἔμπροσθενN ἀνέβη ἐπὶ συκομωραίανN ἵνα ἴδῃ αὐτόν· ὅτι ἐκείνηςB ἔμελλενN διέρχεσθαι. 5 Καὶ ὡς ἦλθεν ἐπὶ τὸν τόπον, ἀναβλέψας ὁ Ἰησοῦς εἶδενN αὐτόν, καὶ εἶπεν πρὸς αὐτόν, Ζακχαῖε, σπεύσας κατάβηθι· σήμερον γὰρ ἐν τῷ οἴκῳ σου δεῖ με μεῖναι. 6 Καὶ σπεύσας κατέβη, καὶ ὑπεδέξατο αὐτὸν χαίρων. 7 Καὶ ἰδόντες πάντες διεγόγγυζον, λέγοντες ὅτι Παρὰ ἁμαρτωλῷ ἀνδρὶ εἰσῆλθεν καταλῦσαι. 8 Σταθεὶς δὲ Ζακχαῖος εἶπεν πρὸς τὸν κύριον, Ἰδού, τὰ ἡμίσηN τῶν ὑπαρχόντων μου,N κύριε, δίδωμιN τοῖς πτωχοῖς· καὶ εἴ τινός τι ἐσυκοφάντησα, ἀποδίδωμι τετραπλοῦν. 9 Εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ Ἰησοῦς ὅτι Σήμερον σωτηρία τῷ οἴκῳ τούτῳ ἐγένετο, καθότι καὶ αὐτὸς υἱὸς Ἀβραάμ ἐστιν. 10 Ἦλθεν γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ζητῆσαι καὶ σῶσαι τὸ ἀπολωλός.
NVariant with NA/UBS: οὗτος ἦν ♦ αὐτὸς NVariant with NA/UBS: ἔμπροσθεν ♦ εἰς τὸ ἔμπροσθεν NVariant with NA/UBS: συκομωραίαν ♦ συκομορέαν BVariant with other Byzantine MSS: ἐκείνης ♦ διʼ ἐκείνης NVariant with NA/UBS: ἔμελλεν ♦ ἤμελλεν NVariant with NA/UBS: εἶδεν αὐτόν καὶ ♦ – NVariant with NA/UBS: ἡμίση ♦ ἡμίσιά μου NVariant with NA/UBS: μου κύριε ♦ κύριε NVariant with NA/UBS: δίδωμι τοῖς πτωχοῖς ♦ τοῖς πτωχοῖς δίδωμι
Kommentar til evangelieteksten
av Bo Giertz.
Sakkeus (19,1–10)
Jeriko lå ved den store hovedveien; fra Jerusalem gikk den østover til landet bortenfor Jordan. Grensen gikk nede ved elven, og her var den rette plassen for en tollstasjon. Sakkeus var ”overtoller”. Ordet finnes bare på dette ene stedet, og vi vet ikke nøyaktig hva det innebar. Men Sakkeus var sannsynligvis en av de ledende i det syndikatet som forpaktet tollretten for romerne. Det dreide seg om store penger, og Sakkeus var også svært rik.
Det var nok ikke bare av nysgjerrighet han ville treffe Jesus. Ryktet ville ha det til at denne profeten omgikk både tollere og andre syndere. En så merkelig gudsmann kunne være verdt å se. Problemet var bare å få det til. Trengselen var stor langs gaten der pilegrimstoget gikk forbi. Sakkeus var kortvokst og dessuten dårlig likt. Han fant da løsningen og løp i forveien, klatret opp i et morbærtre og ventet der. Morbærtreet er i slekt med fikentreet, men har en langt kraftigere stamme og større krone. Det var lett å komme opp i, og der satt nå Sakkeus på en trygg og god tilskuerplass.
Fortellingen om Sakkeus pleier av og til å bli brukt som en skildring av en liten mann som fikk bukt med sine mindreverdighetskomplekser. Men det er nok ikke det saken handler om. Hovedmotivet er helt klart: Jesus søker opp det fortapte. Leter vi etter et bimotiv, så er det snarere hvordan Gud plutselig handler med den som er ”religiøst interessert” og tror han sitter som iakttaker. Plutselig blir han tiltalt og stilt overfor et valg. Lukas antyder ikke engang hvordan Jesus kunne oppdage Sakkeus og hvordan han kunne vite navnet hans. Jesus handlet jo på Guds vegne, og Gud kjenner alle og ser dem – også når de tror de går sine egne veier.
Sakkeus svarte umiddelbart ja på Guds kall. Var det faktisk sant at Gud ville ha noe med ham å gjøre, så nølte han ikke. De fromme i byen knurret over at en profet kunne ha så dårlig dømmekraft når det gjaldt å velge sitt selskap. Men Sakkeus tok konsekvensene med glede. Dette er også et bimotiv i fortellingen: Frelsen er en ufortjent gave, men gaven får konsekvenser for den som tar i mot den. Den har med seg en ny måte å se og vurdere på. Sakkeus ble både hederlig og villig til å dele sine goder. Han hadde blitt en Guds forvalter. Derfor kunne han også få noe å forvalte. Jesus krevde ikke eiendomsløshet når den ikke var nødvendig for en spesiell oppgave.
Når Jesus sier at frelsen er kommet ”til dette hus”, mener han Sakkeus og hans familie. Vår moderne individualisme er fremmed for Det nye testamente. Hvis en familie fungerte som den skulle, var det selvsagt at alle medlemmene mente og trodde som husfaren. Ble han kristen, ble hele familien det. Men naturligvis kunne det hende at noen gjorde opprør og ikke gjorde det. Jesus taler også om den splittelsen som kan gå rett gjennom en familie for hans skyld. Jesus gir oss to grunner for sin handlemåte. For det første har han kommet for å søke og frelse det som var fortapt. For det andre var denne mannen faktisk en Abrahams sønn, et medlem av Guds folk. Paulus har – som vanlig – forstått hvordan Jesus tenkte. Han sier nettopp med tanke på jødene: ’For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.’