Lesetekst 1: 1 Mos 4,8–15
8 Kain talte til Abel, sin bror. Og da de en gang var ute på marken, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel. 9 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter? 10 Men han sa: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet sin munn og tok imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mer gi deg sin grøde. En flyktning og en vandrer skal du være på jorden. 13 Da sa Kain til Herren: Min skyld er større enn at jeg kan bære den. 14 Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg må skjule meg for ditt åsyn. Jeg blir en flyktning og en vandrer på jorden, og det vil gå slik at hvem som helst som finner meg, kommer til å slå meg i hjel. 15 Men Herren sa til ham: Dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.
Lesetekst 2: Rom 14,10–13
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol. 11 For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud. 12 Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.
13 Derfor bør vi ikke lenger dømme hverandre. Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstein eller felle for sin bror.
Evangelietekst: Luk 6,36–42
36 Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. 37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt. 38 Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. 39 Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? 40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye.
36 Γίνεσθε οὖνN οἰκτίρμονες, καθὼς καὶN ὁ πατὴρ ὑμῶν οἰκτίρμων ἐστίν. 37 Καὶ μὴ κρίνετε, καὶ οὐ μὴ κριθῆτε.N Μὴ καταδικάζετε, καὶ οὐ μὴ καταδικασθῆτε· ἀπολύετε, καὶ ἀπολυθήσεσθε· 38 δίδοτε, καὶ δοθήσεται ὑμῖν· μέτρον καλόν, πεπιεσμένον καὶN σεσαλευμένον καὶN ὑπερεκχυνόμενον δώσουσιν εἰς τὸν κόλπον ὑμῶν. ΤᾧN γὰρ αὐτῷ μέτρῳ ᾧ μετρεῖτε ἀντιμετρηθήσεται ὑμῖν.
39 Εἶπεν δὲN παραβολὴν αὐτοῖς, Μήτι δύναται τυφλὸς τυφλὸν ὁδηγεῖν; Οὐχὶ ἀμφότεροι εἰς βόθυνον πεσοῦνται;N 40 Οὐκ ἔστιν μαθητὴς ὑπὲρ τὸν διδάσκαλον αὐτοῦ·N κατηρτισμένος δὲ πᾶς ἔσται ὡς ὁ διδάσκαλος αὐτοῦ. 41 Τί δὲ βλέπεις τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ τοῦ ἀδελφοῦ σου, τὴν δὲ δοκὸν τὴν ἐν τῷ ἰδίῳ ὀφθαλμῷ οὐ κατανοεῖς; 42 ἬN πῶς δύνασαι λέγειν τῷ ἀδελφῷ σου, Ἀδελφέ, ἄφες ἐκβάλω τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ σου, αὐτὸς τὴν ἐν τῷ ὀφθαλμῷ σοῦ δοκὸν οὐ βλέπων; Ὑποκριτά, ἔκβαλε πρῶτον τὴν δοκὸν ἐκ τοῦ ὀφθαλμοῦ σοῦ, καὶ τότε διαβλέψεις ἐκβαλεῖνN τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ τοῦ ἀδελφοῦ σου.N
NVariant with NA/UBS: οὖν ♦ – NVariant with NA/UBS: καὶ ♦ [καὶ] NVariant with NA/UBS: κριθῆτε ♦ κριθῆτε. Καὶ NVariant with NA/UBS: καὶ σεσαλευμένον ♦ σεσαλευμένον NVariant with NA/UBS: καὶ ὑπερεκχυνόμενον ♦ ὑπερεκχυννόμενον NVariant with NA/UBS: Τᾧ γὰρ αὐτῷ μέτρῳ ᾧ ♦ ᾯ γὰρ μέτρῳ NVariant with NA/UBS: δὲ ♦ δὲ καὶ NVariant with NA/UBS: πεσοῦνται ♦ ἐμπεσοῦνται NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ κατηρτισμένος ♦ κατηρτισμένος NVariant with NA/UBS: Ἤ ♦ – NVariant with NA/UBS: ἐκβαλεῖν τὸ ♦ τὸ NVariant with NA/UBS: ἀδελφοῦ σου ♦ ἀδελφοῦ σου ἐκβαλεῖν
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Kjærligheten dømmer ikke (6,36–42)
Så lenge vi står under loven har vi rett til å dømme. Loven dømmer jo visse gjerninger, og den dommen er rett. Men har vi kommet inn i Guds rike og fått alt tilgitt, gjelder ikke loven lenger som grunnlag for mitt forhold til Gud. Da skal den heller ikke være grunnlaget for mitt forhold til mennesker. Hvis vi vil bruke loven mot dem – noe vi alltid gjør når vi dømmer – kommer den til å bli brukt mot oss selv. Dommen tilhører nemlig Gud. Guds dom lyder også når han taler gjennom Ordets forkynnelse og i sjelesorgen. Men i vårt forhold til hverandre, som medmennesker og syndere, skal vi ikke dømme. Visstnok kan min bror ha en flis i øyet og visstnok hadde det vært bra om jeg kunne hjelpe ham å ta den ut. Men først må jeg se bjelken i mitt eget øye. Bildet av bjelken har noe grotesk over seg. Vi kan vel ikke få en bjelke i øyet? Men nettopp det groteske sier noe vesentlig. Vår skyld overfor Gud er som en bjelke. Når den rammer oss, må vi dø. Bare Gud kan avverge katastrofen. Vi lever av hans barmhjertighet. Den som vet det, helt inn i hjertets innerste, kan også hjelpe sin bror med flisen han har i øyet.