Lesetekst 1: 1 Mos 12,1–4
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 4 Så dro Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år da han dro ut fra Karan.
Lesetekst 2: Rom 1,1–6 (Rom 1,1–7)
1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, 2 det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, 3 om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, 4 og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. 5 Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. 6 Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus. 7 – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Evangelietekst: Luk 5,1–11
1 Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han sto ved Gennesaret-sjøen. 2 Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garna. 3 Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten. 4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst! 5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna. 6 De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne. 7 De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. 8 Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! 9 For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått. 10 Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker. 11 De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ τὸν ὄχλον ἐπικεῖσθαι αὐτῷ τοῦN ἀκούειν τὸν λόγον τοῦ θεοῦ, καὶ αὐτὸς ἦν ἑστὼς παρὰ τὴν λίμνην Γεννησαρέτ· 2 καὶ εἶδεν δύο πλοῖα ἑστῶτα παρὰ τὴν λίμνην· οἱ δὲ ἁλιεῖς ἀποβάντεςN ἀπʼ αὐτῶν ἀπέπλυναν τὰ δίκτυα. 3 Ἐμβὰς δὲ εἰς ἓν τῶν πλοίων, ὃ ἦν τοῦN Σίμωνος, ἠρώτησεν αὐτὸν ἀπὸ τῆς γῆς ἐπαναγαγεῖν ὀλίγον. ΚαὶN καθίσας ἐδίδασκεν ἐκ τοῦ πλοίου τοὺς ὄχλους. 4 Ὡς δὲ ἐπαύσατο λαλῶν, εἶπεν πρὸς τὸν Σίμωνα, Ἐπανάγαγε εἰς τὸ βάθος, καὶ χαλάσατε τὰ δίκτυα ὑμῶν εἰς ἄγραν. 5 Καὶ ἀποκριθεὶς ὁN Σίμων εἶπεν αὐτῷ, Ἐπιστάτα, διʼ ὅλης τῆςN νυκτὸς κοπιάσαντες οὐδὲν ἐλάβομεν· ἐπὶ δὲ τῷ ῥήματί σου χαλάσω τὸN δίκτυον. 6 Καὶ τοῦτο ποιήσαντες, συνέκλεισαν πλῆθος ἰχθύων πολύ· διερρήγνυτοN δὲ τὸ δίκτυον αὐτῶν· 7 καὶ κατένευσαν τοῖς μετόχοις τοῖςN ἐν τῷ ἑτέρῳ πλοίῳ, τοῦ ἐλθόντας συλλαβέσθαι αὐτοῖς· καὶ ἦλθον καὶ ἔπλησαν ἀμφότερα τὰ πλοῖα, ὥστε βυθίζεσθαι αὐτά. 8 Ἰδὼν δὲ Σίμων Πέτρος προσέπεσεν τοῖς γόνασιν Ἰησοῦ, λέγων, Ἔξελθε ἀπʼ ἐμοῦ, ὅτι ἀνὴρ ἁμαρτωλός εἰμι, κύριε. 9 Θάμβος γὰρ περιέσχεν αὐτὸν καὶ πάντας τοὺς σὺν αὐτῷ, ἐπὶ τῇ ἄγρᾳ τῶν ἰχθύων ᾗN συνέλαβον· 10 ὁμοίως δὲ καὶ Ἰάκωβον καὶ Ἰωάννην, υἱοὺς Ζεβεδαίου, οἳ ἦσαν κοινωνοὶ τῷ Σίμωνι. Καὶ εἶπεν πρὸς τὸν Σίμωνα ὁ Ἰησοῦς, Μὴ φοβοῦ· ἀπὸ τοῦ νῦν ἀνθρώπους ἔσῃ ζωγρῶν. 11 Καὶ καταγαγόντες τὰ πλοῖα ἐπὶ τὴν γῆν, ἀφέντες ἅπαντα,N ἠκολούθησαν αὐτῷ.
NVariant with NA/UBS: τοῦ ἀκούειν ♦ καὶ ἀκούειν NVariant with NA/UBS: ἀποβάντες ἀπʼ αὐτῶν ἀπέπλυναν ♦ ἀπʼ αὐτῶν ἀποβάντες ἔπλυνον NVariant with NA/UBS: τοῦ Σίμωνος ♦ Σίμωνος NVariant with NA/UBS: Καὶ καθίσας ἐδίδασκεν ἐκ τοῦ πλοίου ♦ Καθίσας δὲ ἐκ τοῦ πλοίου ἐδίδασκεν NVariant with NA/UBS: ὁ Σίμων εἶπεν αὐτῷ ♦ Σίμων εἶπεν NVariant with NA/UBS: τῆς ♦ – NVariant with NA/UBS: τὸ δίκτυον ♦ τὰ δίκτυα NVariant with NA/UBS: διερρήγνυτο δὲ τὸ δίκτυον ♦ διερρήσσετο δὲ τὰ δίκτυα NVariant with NA/UBS: τοῖς ἐν ♦ ἐν NVariant with NA/UBS: ᾗ ♦ ὧν NVariant with NA/UBS: ἅπαντα ♦ πάντα
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Den store fangsten (5,1–11)
Lukas fortsetter skildringen av Jesu første tid i Galilea. Folkeskarene har samlet seg omkring ham, de trenger på fra alle kanter for å høre ham bedre. I nærheten ligger to båter ved stranden, og mennene holder på å skylle garnene sine i det grunne vannet. Jesus stiger opp i den ene av båtene og ber Simeon og hans kamerater om å legge litt ut fra land. Slik kan han tale til skarene uten at de trenger hverandre ut i sjøen. Da han er ferdig, ber han Peter om å legge ut med båten på dypt vann og kaste ut garnene der. Peter er skeptisk. Han kan sitt yrke. Har han fisket hele natten uten å få noe, er det lite håpe om fangst nå midt på dagen. Men han gjør enda et forsøk, av respekt for Jesus og det han har sagt. Resultatet blir overveldende. Garnene stenger inne en så stor stim at de truer med å gå i stykker når de trekker dem inn. Mennene vinker til sine kamerater i den andre båten, og de skynder seg for å hjelpe til. De å hale fangsten om bord; den er så stor at begge båtene ligger farlig dypt i sjøen. Overveldet faller Peter ned foran Jesus. Hans reaksjon er en følelse av å være fullstendig uverdig. Han forstår at Gud er nær, nettopp i Jesus; han er mer håndgripelig og merkbar enn han har skjønt. Det er denne Guds nærhet som gjør at han kjenner sin synd. Det skyldes ingen botspreken, men snarere en overveldende opplevelse av Guds godhet. Naturligvis mener han ikke på alvor at Jesus skal gå fra ham. Han gir bare uttrykk for følelsen av å ikke kunne bestå og ikke være verdig. Men Jesus bekrefter det urimelige: En slik synder vil han faktisk ha i sin tjeneste.
Fortolkerne har i det uendelige diskutert hvordan denne fortellingen forholder seg til beretningen om Peters kall i Markusevangeliet. Noen mener at det er den samme hendelsen som skildres, men i to helt ulike versjoner. Den som Lukas gir oss, blir ansett for å være preget av et senere legende-materiale. Andre påpeker at Lukas knapt har tenkt på at han her forteller hvordan Peter ble kalt til disippel. Han har jo allerede fortalt at Jesus ”kom inn i Simons hus” etter gudstjenesten i Kapernaums synagoge. Jesus sier heller ikke ”Følg meg” til Peter, slik han pleide når han kalte disipler. Han bekrefter snarere det han allerede har sagt: Det er virkelig slik – du kommer til å fange mennesker. Kanskje vi skal forstå det hele som fortellingen om hvordan en disippel lærte seg å forstå at hans disippelskap skulle komme til å kreve ham helt.