Lesetekst 1: Jes 66,18–19
18 Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og tanker til intet. Den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet. 19 Jeg vil gjøre et tegn på dem og sende noen av de unnkomne blant dem til hedningefolkene, til Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt gjetordet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene.
Lesetekst 2: Apg 9,1–20 (Apg 9,1–19)
1 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten 2 og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. 3 Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. 4 Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! 7 Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. 8 Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9 I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. 10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! 11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! 12 Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. 13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. 15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 17 Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. 18 Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. 19 Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. 20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
Evangelietekst: Mark 3,13–19
13 Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham. 14 Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne 15 og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: 16 Simon, som han ga navnet Peter, 17 Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner – 18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeus 19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
13 Καὶ ἀναβαίνει εἰς τὸ ὄρος, καὶ προσκαλεῖται οὓς ἤθελεν αὐτός· καὶ ἀπῆλθον πρὸς αὐτόν. 14 Καὶ ἐποίησεν δώδεκα, ἵναN ὦσιν μετʼ αὐτοῦ, καὶ ἵνα ἀποστέλλῃ αὐτοὺς κηρύσσειν, 15 καὶ ἔχειν ἐξουσίαν θεραπεύεινN τὰς νόσους, καὶ ἐκβάλλειν τὰ δαιμόνια· 16 καὶN ἐπέθηκεν τῷ Σίμωνι ὄνομα Πέτρον· 17 καὶ Ἰάκωβον τὸν τοῦ Ζεβεδαίου, καὶ Ἰωάννην τὸν ἀδελφὸν τοῦ Ἰακώβου· καὶ ἐπέθηκεν αὐτοῖς ὀνόματαN Βοανεργές, ὅ ἐστιν, Υἱοὶ Βροντῆς· 18 καὶ Ἀνδρέαν, καὶ Φίλιππον, καὶ Βαρθολομαῖον, καὶ Ματθαῖον,N καὶ Θωμᾶν, καὶ Ἰάκωβον τὸν τοῦ Ἀλφαίου, καὶ Θαδδαῖον, καὶ Σίμωνα τὸν Κανανίτην,N 19 καὶ Ἰούδαν Ἰσκαριώτην,N ὃς καὶ παρέδωκεν αὐτόν.
ΚαὶN ἔρχονται εἰς οἶκον·
NVariant with NA/UBS: δώδεκα ♦ δώδεκα [οὓς καὶ ἀποστόλους ὠνόμασεν] NVariant with NA/UBS: θεραπεύειν τὰς νόσους καὶ ♦ – NVariant with NA/UBS: καὶ ἐπέθηκεν τῷ Σίμωνι ὄνομα ♦ [καὶ ἐποίησεν τοὺς δώδεκα] καὶ ἐπέθηκεν ὄνομα τῷ Σίμωνι NVariant with NA/UBS: ὀνόματα Βοανεργές ♦ ὀνόμα[τα] Βοανηργές NVariant with NA/UBS: Ματθαῖον ♦ Μαθθαῖον NVariant with NA/UBS: Κανανίτην ♦ Καναναῖον NVariant with NA/UBS: Ἰσκαριώτην ♦ Ἰσκαριώθ NVariant with NA/UBS: ἔρχονται ♦ ἔρχεται
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Jesus kaller tolv apostler (3,13–19)
På dette punkt forteller Markus at Jesus tar et avgjørende skritt med konsekvenser for all framtid. Han legger det organisatoriske grunnlag for sin kirke. Han gir den ledere som skal føre verket videre. Markus markerer at dette er viktig ved å fortelle at Jesus trekker seg unna, ”opp i fjellet,” altså opp i det øde høylandet, og at han selv bestemmer hvem som nå får komme til ham. Det dreier seg om tolv menn. Tallet tolv er symbolsk. Israel hadde hatt tolv stammer (ni av disse er nå borte). Her grunnlegges et nytt Israel, den nye paktens folk. De tolv skal bli hans budbærere, forkynne evangeliet og ha makt til å helbrede syke. Markus gir oss deres navn. Det er samme navn som vi finner hos Matteus og Lukas, med unntak av Taddeus, som hos Lukas heter Judas, Jakobs sønn. Kanskje hans opprinnelige navn var Judas, og at han etter Judas Iskariots forræderi foretrakk å bli kalt noe annet.
Til forskjell fra de andre lar Markus Jakob og Johannes komme før Andreas, Simons bror. Han gjør det trolig for å markere at Peter, Jakob og Johannes var de viktigste og mest betrodde av de tolv. Markus er også alene om å nevne at Jesus kalte begge brødrene ”tordenmenn” (eller ”tordensønner”), trolig fordi det var noe i deres temperament som kunne minne om lyn og torden (som da de ville by ned ild fra himmelen over den samaritanske byen; Luk 9,54). Det var altså to apostler med navnet Jakob og to som het Simon (muligens var det også to som het Judas). Man skilte mellom dem ved å nevne farens navn eller ved å bruke et kallenavn, slik som ”Simon seloten”. Selotene var en ekstrem politisk bevegelse. De var beryktet for vold og terror – spesielt rettet mot Roma. At en selot kunne bli en av de tolv, betyr at han hadde lagt det gamle bak seg for å følge Jesus.