Hopp til innholdet

Kristi åpenbaringsdag (I)

    Tekstrekke I

    Lesetekst 1: Jes 60,1–6

    Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.2 Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg.3 Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.4 Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.5 Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg.6 Et mylder av kameler skal dekke deg, Midians og Efas kamelføll. Alle sammen skal de komme fra Sjeba. Gull og virak skal de føre til deg, og Herrens pris skal de forkynne.

    Lesetekst 2: Ef 3,1–7

    Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger –2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet.5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

    Evangelietekst: Matt 2,1–12

    Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.9 Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var.10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade.11 De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.12 Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.

    Τοῦ δὲ Ἰησοῦ γεννηθέντος ἐν Βηθλεὲμ τῆς Ἰουδαίας, ἐν ἡμέραις Ἡρῴδου τοῦ βασιλέως, ἰδού, μάγοι ἀπὸ ἀνατολῶν παρεγένοντο εἰς Ἱεροσόλυμα, 2 λέγοντες, Ποῦ ἐστιν ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων; Εἴδομεν γὰρ αὐτοῦ τὸν ἀστέρα ἐν τῇ ἀνατολῇ, καὶ ἤλθομεν προσκυνῆσαι αὐτῷ. 3 Ἀκούσας δὲ ἩρῴδηςN ὁ βασιλεὺς ἐταράχθη, καὶ πᾶσα Ἱεροσόλυμα μετʼ αὐτοῦ· 4 καὶ συναγαγὼν πάντας τοὺς ἀρχιερεῖς καὶ γραμματεῖς τοῦ λαοῦ, ἐπυνθάνετο παρʼ αὐτῶν ποῦ ὁ χριστὸς γεννᾶται. 5 Οἱ δὲ εἶπονN αὐτῷ, Ἐν Βηθλεὲμ τῆς Ἰουδαίας· οὕτως γὰρ γέγραπται διὰ τοῦ προφήτου, 6 Καὶ σὺ Βηθλεέμ, γῆ Ἰούδα, οὐδαμῶς ἐλαχίστη εἶ ἐν τοῖς ἡγεμόσιν Ἰούδα· ἐκ σοῦ γὰρ ἐξελεύσεται ἡγούμενος, ὅστις ποιμανεῖ τὸν λαόν μου τὸν Ἰσραήλ. 7 Τότε Ἡρῴδης, λάθρα καλέσας τοὺς μάγους, ἠκρίβωσεν παρʼ αὐτῶν τὸν χρόνον τοῦ φαινομένου ἀστέρος. 8 Καὶ πέμψας αὐτοὺς εἰς Βηθλεὲμ εἶπεν, Πορευθέντες ἀκριβῶςN ἐξετάσατε περὶ τοῦ παιδίου· ἐπὰν δὲ εὕρητε, ἀπαγγείλατέ μοι, ὅπως κἀγὼ ἐλθὼν προσκυνήσω αὐτῷ. 9 Οἱ δὲ ἀκούσαντες τοῦ βασιλέως ἐπορεύθησαν· καὶ ἰδού, ὁ ἀστήρ, ὃν εἶδον ἐν τῇ ἀνατολῇ, προῆγεν αὐτούς, ἕως ἐλθὼν ἔστηN ἐπάνω οὗ ἦν τὸ παιδίον. 10 Ἰδόντες δὲ τὸν ἀστέρα, ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα. 11 καὶ ἐλθόντες εἰς τὴν οἰκίαν, εἶδον τὸ παιδίον μετὰ Μαρίας τῆς μητρὸς αὐτοῦ, καὶ πεσόντες προσεκύνησαν αὐτῷ, καὶ ἀνοίξαντες τοὺς θησαυροὺς αὐτῶν προσήνεγκαν αὐτῷ δῶρα, χρυσὸν καὶ λίβανον καὶ σμύρναν. 12 Καὶ χρηματισθέντες κατʼ ὄναρ μὴ ἀνακάμψαι πρὸς Ἡρῴδην, διʼ ἄλλης ὁδοῦ ἀνεχώρησαν εἰς τὴν χώραν αὐτῶν.

    NVariant with NA/UBS: Ἡρῴδης ὁ βασιλεὺς ♦ ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης

    NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ εἶπαν

    NVariant with NA/UBS: ἀκριβῶς ἐξετάσατε ♦ ἐξετάσατε ἀκριβῶς

    NVariant with NA/UBS: ἔστη ♦ ἐστάθη

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Vismennene (2,1–12)

    Fortellingen om vismennene virker på mange moderne mennesker som et sagn. Det er nok den troskyldige og høytidelige stilen som bidrar til det.

                Men antikkens verden var en annen enn vår. Vi har bevis for at noe lignende har hendt i historien. År 66 e. Kr. kom en kong Tiridates fra Armenia, altså fra Østerland, for å hylle keiser Nero. Den reisen hadde han foretatt på grunn av en åpenbaring på stjernehimmelen.

                Antikkens mennesker hadde en ufattelig interesse for stjernehimmelen og planetenes gang. De vise menn var stjernetydere (på gresk ”mager”). Stjernetyderne var både astronomer og astrologer. De iakttok stjernehimmelen, og de trodde de kunne tyde dens tegn.

                Man har forsøkt å regne ut om det på denne tiden kan ha inntruffet noen oppsiktsvekkende konstellasjoner på himmelen. Allerede Kepler (som døde i 1630) fant ut at det i år 7 f. Kr. forekom et ytterst sjeldent møte mellom Jupiter og Saturn i fiskenes stjernebilde. Kristus ble født omkring år 7 ”før Kristus”. Vår tidsregning, som ble til på 500- tallet, er basert på en uriktig utregning av Kristi fødselsår. Nå har man ved utgravninger i Sippar (en by ved Eufrat som var et sentrum for stjernetydning) funnet en tavle med  kileskrift. Tavlen har en kalender for år 7 f. Kr.. Denne forutsier akkurat denne uvanlige konstellasjonen og gir data for den (den forekom flere ganger dette året). Vi har også omtrentlig kunnskap om hva man trodde planetenes stilling innebar. Jupiter sto for en verdenshersker og Saturn for Palestina. Fiskenes stjernebilde ble forbundet med verdens siste tider. Det kan altså ha vært en god anledning for noen av de lærde borte i Østen til å begi seg ut på en reise til Palestina.

                Det heter om disse stjernetyderne at de hadde sett den nye kongens stjerne ”ved oppgangen”. Man undret seg over innholdet i de ordene (i vår nåværende bibeloversettelse oversettes de ”i Østen” – temmelig sikkert med uriktighet). Ordene kan ha noe å gjøre med fremtredelsen av en ny stjerne. Det kan også dreie seg om en planet som stiger opp for å fullbyrde stjernetydernes merkelige møte, da to planeter smelter sammen og stråler med dobbel glans. Alt dette er naturligvis gjetninger. Men det viser i hvert fall at fortellingen beveger seg innenfor grensene for det som er fullt mulig å tenke seg.

                Slik er det også med kong Herodes’ reaksjon. Herodes levde i stadig frykt for opprør. En Messias betydde for ham en konkurrent til tronen, en fiende han måtte rydde av veien. Men det måtte skje diskret. Fikk folket det for seg at han hadde drept deres Messias, kunne hva som helst hende.

                Matteus mener tydeligvis at stjernen som viste seg i Østerland begynte å lyse på nytt når de vise menn dro sørover fra Jerusalem for å komme til Betlehem (en vei på knapt en mil). Det støtter seg til en viss grad på teoriene om den store konstellasjonen i år 7, som inntraff gjentatte ganger dette året. Men man får være tilbakeholden med slike forklaringer. Matteus mener sikkert at det var Guds inngripen som gjorde at stjernene viste dem veien. Og for en kristen er det klart at ikke alt som skjedde under Jesu liv må kunne påvises å ha skjedd i andre sammenhenger. Jesu komme er noe unikt i historien.

                Folkefantasien har brodert videre på denne fortellingen. Av stjernetyderne er det blitt tre konger, og deres gaver er blitt fyrstelige. Det er nok mer realistisk når en urkirkelig forfatter taler om at de åpnet sine sekker og tok fram sine gaver. Vise menn på den tiden var ikke rikere enn nåtidens akademikere.

                Det er iallfall helt klart hvilken betydning denne fortellingen har hatt for Matteus. Hedningene har hyllet den Messias som jødene har forkastet. Å ”hylle” innebar å bøye kne og falle ned for en hersker og så erkjenne hans makt. Ordet kan også bety ”å tilbe Gud”. Matteus vil åpenbart si at de vise menn i virkeligheten tilbad verdens Frelser. Jødene, som hadde Skriften og med en gang kunne si hvor Messias skulle bli født, var blinde og forstokket. Men hedningene, som bare hadde sett et lite streif av Guds lys i skapelsen, forsto og kom til Kristus.