Hopp til innholdet

Domssøndag / Kristi kongedag (I)

    Tekstrekke I

    Jes 57,14–21 (Jes 57,14–16)

    14 Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei! 15 For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende. 16 For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred. For da måtte ånden visne for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt. 17 På grunn av Israels syndige begjær ble jeg harm og slo ham. Jeg skjulte mitt åsyn og var vred, og han gikk bortvendt på sitt eget hjertes vei. 18 Hans veier har jeg sett, og jeg vil lege ham. Jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst. 19 Herren skaper leppers grøde. Fred, fred for fjern og nær, sier han. Og jeg vil lege ham. 20 Men de ugudelige er som det opprørte hav. Det kan ikke være stille, og bølgene skyller opp gjørme og mudder. 21 Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.

    Åp 20,11–15 (Åp 20,11–13)

    11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. 14 Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. 15 Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

    Matt 25,31–46

    31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. 36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. 41 Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. 43 Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. 44 Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg. 46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

    31 Ὅταν δὲ ἔλθῃ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐν τῇ δόξῃ αὐτοῦ, καὶ πάντες οἱ ἅγιοιN ἄγγελοι μετʼ αὐτοῦ, τότε καθίσει ἐπὶ θρόνου δόξης αὐτοῦ, 32 καὶ συναχθήσεταιN ἔμπροσθεν αὐτοῦ πάντα τὰ ἔθνη, καὶ ἀφοριεῖN αὐτοὺς ἀπʼ ἀλλήλων, ὥσπερ ὁ ποιμὴν ἀφορίζει τὰ πρόβατα ἀπὸ τῶν ἐρίφων· 33 καὶ στήσει τὰ μὲν πρόβατα ἐκ δεξιῶν αὐτοῦ, τὰ δὲ ἐρίφια ἐξ εὐωνύμων. 34 Τότε ἐρεῖ ὁ βασιλεὺς τοῖς ἐκ δεξιῶν αὐτοῦ, Δεῦτε, οἱ εὐλογημένοι τοῦ πατρός μου, κληρονομήσατε τὴν ἡτοιμασμένην ὑμῖν βασιλείαν ἀπὸ καταβολῆς κόσμου. 35 Ἐπείνασα γάρ, καὶ ἐδώκατέ μοι φαγεῖν· ἐδίψησα, καὶ ἐποτίσατέ με· ξένος ἤμην, καὶ συνηγάγετέ με· 36 γυμνός, καὶ περιεβάλετέ με· ἠσθένησα, καὶ ἐπεσκέψασθέ με· ἐν φυλακῇ ἤμην, καὶ ἤλθετεN πρός με. 37 Τότε ἀποκριθήσονται αὐτῷ οἱ δίκαιοι, λέγοντες, Κύριε, πότε σὲ εἴδομεν πεινῶντα, καὶ ἐθρέψαμεν; Ἢ διψῶντα, καὶ ἐποτίσαμεν; 38 Πότε δέ σε εἴδομεν ξένον, καὶ συνηγάγομεν; Ἢ γυμνόν, καὶ περιεβάλομεν; 39 Πότε δέ σε εἴδομεν ἀσθενῆ,N ἢ ἐν φυλακῇ, καὶ ἤλθομεν πρός σε; 40 Καὶ ἀποκριθεὶς ὁ βασιλεὺς ἐρεῖ αὐτοῖς, Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἐφʼ ὅσον ἐποιήσατε ἑνὶ τούτων τῶν ἀδελφῶν μου τῶν ἐλαχίστων, ἐμοὶ ἐποιήσατε. 41 Τότε ἐρεῖ καὶ τοῖς ἐξ εὐωνύμων, Πορεύεσθε ἀπʼ ἐμοῦ, οἱN κατηραμένοι, εἰς τὸ πῦρ τὸ αἰώνιον, τὸ ἡτοιμασμένον τῷ διαβόλῳ καὶ τοῖς ἀγγέλοις αὐτοῦ. 42 Ἐπείνασα γάρ, καὶ οὐκ ἐδώκατέ μοι φαγεῖν· ἐδίψησα, καὶ οὐκ ἐποτίσατέ με· 43 ξένος ἤμην, καὶ οὐ συνηγάγετέ με· γυμνός, καὶ οὐ περιεβάλετέ με· ἀσθενής, καὶ ἐν φυλακῇ, καὶ οὐκ ἐπεσκέψασθέ με. 44 Τότε ἀποκριθήσονται καὶ αὐτοί, λέγοντες, Κύριε, πότε σὲ εἴδομεν πεινῶντα, ἢ διψῶντα, ἢ ξένον, ἢ γυμνόν, ἢ ἀσθενῆ, ἢ ἐν φυλακῇ, καὶ οὐ διηκονήσαμέν σοι; 45 Τότε ἀποκριθήσεται αὐτοῖς, λέγων, Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἐφʼ ὅσον οὐκ ἐποιήσατε ἑνὶ τούτων τῶν ἐλαχίστων, οὐδὲ ἐμοὶ ἐποιήσατε. 46 Καὶ ἀπελεύσονται οὗτοι εἰς κόλασιν αἰώνιον· οἱ δὲ δίκαιοι εἰς ζωὴν αἰώνιον.

    NVariant with NA/UBS: ἅγιοι ♦ – NVariant with NA/UBS: συναχθήσεται ♦ συναχθήσονται NVariant with NA/UBS: ἀφοριεῖ ♦ ἀφορίσει NVariant with NA/UBS: ἤλθετε ♦ ἤλθατε NVariant with NA/UBS: ἀσθενῆ ♦ ἀσθενοῦντα
    NVariant with NA/UBS: οἱ ♦ [οἱ]

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    Dommen (25,31–46)

    Denne ”lignelsen” er egentlig ingen lignelse. Det er tydelig at Jesus bruker et bilde av en hyrde som skiller sauene fra geitene. Det var et vanlig kveldsarbeid på visse tider av året, ettersom geitene er mer følsomme for nattekulden enn sauene. Men her er det ikke tale om en lignelse. Jesus skildrer jo noe som faktisk skal skje. Han taler åpenbart i bilder, men de trenger ingen tydning eller tilpasning. De sier direkte det Jesus mener.

                Jesus taler om den store dommen som følger etter hans gjenkomst. Det gjelder alle folkeslag. Mens begge de forrige lignelsene handlet om kirken og dens medlemmer, gjelder det her hele menneskeheten. Kristus er Kongen som allerede har besteget sin herlighets trone, og han er omgitt av sine himmelske hærskarer. Fremfor ham deles nå menneskeheten. Det er bare to muligheter. Enten stilles man på hans høyre side eller på hans venstre. Det er ingen tvil om hvor enhver hører hjemme. Forskjellen er like åpenbar som mellom sauer og geiter. Hva går den ut på?

                Det fremgår av det som nå skjer. Det er ikke tale om en forhandling foran en domstol. Det er bare dommen som avsies, en dom som står fast uten noen mulighet til å føre målet videre. Hver og en har under sitt foregående liv avgjort saken og vist hvor han hører hjemme.

                Så kommer Jesus med en lang rekke gjerninger som viser hvor et menneske hører hjemme. Det er gjerninger som en har gjort mot ”disse mine minste brødre”. Hvem er Jesu brødre? Det har han allerede sagt (12,49), da han rakte ut hånden og pekte på sine disipler: Her er mine brødre! Jesus er ellers tilbakeholden med det ordet. Først etter oppstandelsen taler han om disiplene som ”mine brødre” (Joh 20,17). Blant disiplene betydde ”bror” alltid en medkristen. Slik ble ordet brukt i hele Det nye testamente. Jesu brødre er de som hører til Guds familie og har Gud til sin Far. Og vi har allerede hørt at Jesus har en særlig omtanke for de ”minste” blant disse sine brødre. Det er uendelig skjebnesvangert å forføre en eneste av dem. Men den ”som gir en av disse små et eneste beger med friskt vann, fordi det er en disippel, han skal ikke miste sin lønn ” (10,42). Det løftet går her i oppfyllelse.

                Her er det altså ikke tale om filantropi i vanlig forstand. Det er tale om den kjærlighet til Jesus som gjør hans rike og hans verk så kjært for oss, at vi selvsagt engasjerer oss for å hjelpe og støtte alle dem som er våre søsken i troen. Og bak de gjerningene står naturligvis troen selv. Her er det altså ingen motsetning til frelsen av nåde, gjennom tro. At Guds rike med sin tilgivelse tas imot i tro, og at dette betyr frelse, har vi allerede hørt i bergprekenen. Siden har vi hørt det om og om igjen. Her møte vi den samme tanke. Det avgjørende er innstillingen til Jesus, og den åpenbarer seg i hvordan man møter hans minste brødre. Det man gjorde mot dem, gjorde man mot ham. Dette kan være helt bokstavelig ment. Jesus lever i dem som tror på ham. De er grener på hans vintre. Eller de er lemmer på hans legeme, som Paulus senere skulle uttrykke det.

                Et avsnitt som dette tar opp en bestemt sak, men det sier ikke alt. Det blir ikke nevnt hvordan det blir med dem som aldri har hørt om Jesus på jorden, eller som har møtt noen av hans minste brødre. Jesus kommer aldri med filosofiske eller teoretiske utredninger som berører andre mennesker og deres forhold. Det retter seg direkte til tilhørerne og sier noe som gjelder deres egen frelse. Slik skal også denne fortellingen leses. Jesus har ikke villet si oss hvilke muligheter andre kan ha for å bli frelst. Det   gjelder vår egen frelse, og der får vi klar beskjed.