Domssøndag/Kristi kongedag (II)

Ukategorisert

Job 28,20–28

20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? 21 Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. 22 Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre. 23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig. 24 For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han. 25 Da han fastsatte vindens vekt og ga vannet dets mål, 26 da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen, 27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den. 28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

Kol 1,9–14

9 Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. 12 Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. 13 Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.

Matt 25,1–13

1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. 3 De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. 4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. 5 Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! 9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. 11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! 13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.

Τότε ὁμοιωθήσεται ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν δέκα παρθένοις, αἵτινες λαβοῦσαι τὰς λαμπάδας ἀυτῶνN ἐξῆλθον εἰς ἀπάντησινN τοῦ νυμφίου. 2 Πέντε δὲ ἦσανN ἐξ αὐτῶν φρόνιμοι,N καὶ αἱ πέντε μωραί. 3 ΑἵτινεςN μωραί, λαβοῦσαι τὰς λαμπάδας αὐτῶν, οὐκ ἔλαβον μεθʼ ἑαυτῶν ἔλαιον· 4 αἱ δὲ φρόνιμοι ἔλαβον ἔλαιον ἐν τοῖς ἀγγείοιςN αὐτῶν μετὰ τῶν λαμπάδων ἀυτῶν.N 5 Χρονίζοντος δὲ τοῦ νυμφίου, ἐνύσταξαν πᾶσαι καὶ ἐκάθευδον. 6 Μέσης δὲ νυκτὸς κραυγὴ γέγονεν, Ἰδού, ὁ νυμφίος ἔρχεται,N ἐξέρχεσθε εἰς ἀπάντησιν αὐτοῦ.N 7 Τότε ἠγέρθησαν πᾶσαι αἱ παρθένοι ἐκεῖναι, καὶ ἐκόσμησαν τὰς λαμπάδας ἀυτῶν.N 8 Αἱ δὲ μωραὶ ταῖς φρονίμοις εἶπον,N Δότε ἡμῖν ἐκ τοῦ ἐλαίου ὑμῶν, ὅτι αἱ λαμπάδες ἡμῶν σβέννυνται. 9 Ἀπεκρίθησαν δὲ αἱ φρόνιμοι, λέγουσαι, Μήποτε οὐκN ἀρκέσῃ ἡμῖν καὶ ὑμῖν· πορεύεσθε δὲN μᾶλλον πρὸς τοὺς πωλοῦντας καὶ ἀγοράσατε ἑαυταῖς. 10 Ἀπερχομένων δὲ αὐτῶν ἀγοράσαι, ἦλθεν ὁ νυμφίος· καὶ αἱ ἕτοιμοι εἰσῆλθον μετʼ αὐτοῦ εἰς τοὺς γάμους, καὶ ἐκλείσθη ἡ θύρα. 11 Ὕστερον δὲ ἔρχονται καὶ αἱ λοιπαὶ παρθένοι, λέγουσαι, Κύριε, κύριε, ἄνοιξον ἡμῖν. 12 Ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν, Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐκ οἶδα ὑμᾶς. 13 Γρηγορεῖτε οὖν, ὅτι οὐκ οἴδατε τὴν ἡμέραν οὐδὲ τὴν ὥραν, ἐνN ᾗ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἔρχεται.

NVariant with NA/UBS: ἀυτῶν ♦ ἑαυτῶν NVariant with NA/UBS: ἀπάντησιν ♦ ὑπάντησιν NVariant with NA/UBS: ἦσαν ἐξ αὐτῶν ♦ ἐξ αὐτῶν ἦσαν NVariant with NA/UBS: φρόνιμοι καὶ αἱ πέντε μωραί ♦ μωραὶ καὶ πέντε φρόνιμοι NVariant with NA/UBS: Αἵτινες ♦ Αἱ γὰρ NVariant with NA/UBS: ἀγγείοις αὐτῶν ♦ ἀγγείοις NVariant with NA/UBS: λαμπάδων ἀυτῶν ♦ λαμπάδων ἑαυτῶν NVariant with NA/UBS: ἔρχεται ♦ – NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ [αὐτοῦ] NVariant with NA/UBS: ἀυτῶν ♦ ἑαυτῶν NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ εἶπαν NVariant with NA/UBS: οὐκ ♦ οὐ μὴ NVariant with NA/UBS: δὲ μᾶλλον ♦ μᾶλλον NVariant with NA/UBS: ἐν ᾗ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἔρχεται ♦ –

Kommentar til evangelieteksten

av Bo Giertz.

For sent (25,1–13)

Matteus er ennå ikke ferdig med Jesu undervisning om sin gjenkomst. Tre lignelser følger. To av dem finnes bare hos Matteus, den tredje har Lukas en selvstendig variant av.

            De to første handler om ti tenåringsjenter som er bedt i bryllup. De skal være med og bære lys i bryllupsopptoget, når brudgommen henter bruden i hennes hjem og fører henne til sitt hus. Iblant bar man fakler, iblant små oljelamper. Jentene tar altså sine lamper, og de går ut for å møte brudgommen.

            Her – som så ofte ellers – blandes detaljer fra hverdagen med små trekk som understreker det Jesus vil si. Brudgommen er naturligvis Jesus. Han kunne jo tale om seg selv som brudgommen blant bryllupsgjestene. Bryllupet er et bilde på den store gleden i Messias’ rike. De som er bedt og venter sin brudgom, er disiplene, de kristne.

            Lignelsen handler altså om kirken som venter sin Herre. Det gir den enkelte et helt spesielt ansvar. Jentene som hadde lamper, men ingen olje, er slike kristne som hele tiden synes å ha alt det ytre i orden, det som blir ansett for å høre med til kristendommen. Men likevel var det noe viktig som manglet.

            Brudgommen drøyde og jentene sovnet. Trolig satt de inne i et av husene ved gaten, der festtoget skulle gå frem. Midt på natten ble de vekket av et rop: Nå kommer brudgommen! Skynd dere ut! De ser på lampene sine. Fem av dem oppdager at de ikke har nok olje. Fem har vært kloke og tatt med seg olje i en kanne. Men det holder ikke slik at de kan dele med de andre. De som ikke har olje, skynder seg av sted, sikre på at de skal rekke en forretning som på østerlandsk vis er åpen – selv om det er sent på natten. Men brudgommen kommer mens de er borte. Festtoget drar forbi.  Jentene slutter seg til dem. De kommer til bryllupsgården, og døren lukkes for alle de uønskede gjestene. Og når de fem andre til slutt kommer og banker på, blir de ikke sluppet inn. Her får lignelsen sin form for anvendelse. Det er Jesus som sier: ’Jeg kjenner dere ikke.’ Allerede i bergprekenen hører vi det samme ordet (7,23).

            Anvendelsen er tydelig. Det er noe som nødvendigvis hører med til frelsen, noe som er et menneskes rent personlige eiendom. Denne eiendommen kan ikke  overlates til noen annen. Har man den ikke når Jesus kommer, er det for sent å skaffe seg den. Jesus sier ikke uttrykkelig hva det er, men alt han har sagt tidligere, viser hva det dreier seg om. Det er den tro som bekjenner at han er Messias, den levende Guds Sønn, og som tar følgene av det, slik at ingenting annet får bestemme over oss.