Hopp til innholdet

Domssøndag/Kristi kongedag (III)

    Tekstrekke III Ukategorisert

    Lesetekst 1: 5 Mos 30,15–20

    15 Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde. 16 Jeg byr deg i dag å elske Herren din Gud, og vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne deg i det landet du kommer inn i og skal ta i eie. 17 Men dersom ditt hjerte vender seg bort, og du ikke vil være lydig, men lar deg forføre og tilber andre guder og dyrker dem, 18 da forkynner jeg dere i dag at dere skal gå helt til grunne. Dere skal ikke leve lenge i det landet som du nå drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie. 19 Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! 20 Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. Og da skal du nå en høy alder og få være i det landet som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

    Lesetekst 2: 1 Kor 15,22–28

    22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. 24 Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. 28 Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

    Evangelietekst: Joh 9,39–41

    39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. 40 Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? 41 Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.

    39 Καὶ εἶπεν ὁ Ἰησοῦς, Εἰς κρίμα ἐγὼ εἰς τὸν κόσμον τοῦτον ἦλθον, ἵνα οἱ μὴ βλέποντες βλέπωσιν, καὶ οἱ βλέποντες τυφλοὶ γένωνται. 40 ΚαὶN ἤκουσαν ἐκ τῶν Φαρισαίων ταῦτα οἱ ὄντεςN μετʼ αὐτοῦ, καὶ εἶπον αὐτῷ, Μὴ καὶ ἡμεῖς τυφλοί ἐσμεν; 41 Εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, Εἰ τυφλοὶ ἦτε, οὐκ ἂν εἴχετε ἁμαρτίαν· νῦν δὲ λέγετε ὅτι Βλέπομεν· ἡ οὖνN ἁμαρτία ὑμῶν μένει.

    NVariant with NA/UBS: Καὶ ἤκουσαν ♦ Ἤκουσαν NVariant with NA/UBS: ὄντες μετʼ αὐτοῦ ♦ μετʼ αὐτοῦ ὄντες NVariant with NA/UBS: οὖν ♦ –

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Den blinde ser, og den seende blir blind (9,35–41)

    Jesus møter den utstøtte, og det er tydelig ikke helt tilfeldig. Han har oppsøkt ham etter å ha hørt hva som er skjedd. Og nå viser det seg hvordan den blindes øyne er blitt åpnet, også åndelig. Når Jesus spør om han tror på Guds Sønn, viser det seg at det er hans høyeste ønske å få gjøre det. Når han får vite at det er Guds Sønn han har foran seg, faller han øyeblikkelig ned for ham. Han vet hvem han tror på. Lyset er kommet til verden, og han er kommet til lyset.

            I ordene om at han er kommet til verden «til dom», sammenfatter Jesus alt det denne hendelsen har å lære oss. «Dom» har en bibetydning av noe som skiller, altså noe som trekker opp den riktige grenselinjen og enten blir til fall eller oppreisning. De blinde blir seende, de seende blir blinde. Det betyr at de som vet at de mangler lyset og lengter etter det, ser når lyset kommer. De åndelig blinde som vet hva som mangler i livet deres, tar imot Menneskesønnen. Og han åpner deres øyne, slik at de ser hvem han er og tror på ham. Men de som er selvsikre, de som innbiller seg at de ser og vet, og som gir seg selv godkjennelse innfor Gud, de ser ikke lyset. Når det viser seg, drar de seg tilbake, dypere og dypere inn i mørket.

            Det som hendte i Jerusalem ved denne anledningen har Johannes sett gjentatt hundrevis, ja tusenvis av ganger gjennom sitt lange liv. Noen av hans landsmenn tok imot Jesus, andre viste evangeliet fra seg. Motsetningen ble mer og mer tilspisset, inntil det til slutt ble offisielt fastslått og gjennomført som lov blant jødene at all tro på Jesus automatisk medførte ekslusjon fra synagogen. Da var Johannes allerede en gammel mann. Men gjennom hele sitt liv, like fra de første forfølgelsene i Jerusalem, hadde han hørt de argumenter og de svar som er å finne i denne beretningen. Han vet at det som den gangen skjedde i Jerusalem både var en begynnelse og et forbilde på det som skulle bli gjentatt et par mannsaldrer frem i tiden. Og vi kan tilføye: det som stadig skjer, også i dag, når Kristi lys skinner blant menneskene.

            Kanskje har Johannes funnet enda en lærdom i denne historien. I hvert fall ble den i urkirken lest som en henvisning til dåpen. Dåpen var jo vannet hvor man vasket av seg urenheten i det forgangne og fikk sitt syn, slik at man kunne se Menneskesønnen.