Lesetekst 1: 4 Mos 6,22–27
Og Herren talte til Moses og sa:23 Tal til Aron og hans sønner og si: Slik skal dere si når dere velsigner Israels barn:24 Herren velsigne deg og bevare deg!25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!27 Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem.
Lesetekst 2: Fil 2,5–11
La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus,6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,7 men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.9 Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Evangelietekst: Luk 2,21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Navnet Jesus (2,21)
Som alle jødiske gutter ble Jesus omskåret på den åttende dagen. Gjennom å bli født hadde han blitt sant menneske. Gjennom omskjærelsen ble han nå tatt opp blant Guds folk og stilt under Guds lov. Paulus har forstått betydningen når han sier at Guds Sønn i tidens fylde ble ”født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven” (Gal 4,4–5).
Navnet Jesus er den greske formen av det gammeltestamentlige Josua. Det var ikke et uvanlig navn blant jødene. Det er dannet av en ordstamme som betyr ”frelse”, og det har – som så mange hebraiske navn – en religiøs mening. Det kan gjengis med ”Frelser” eller ”Gud er frelse”. Lukas understreker at det var Guds mening at hans Sønn skulle bære nettopp det navnet her på jorden.
Jesus kalles her bare ”han”, slik som i begynnelsen av neste fortelling og siden igjen og igjen i evangeliet. Jesus er det selvsagte midtpunkt. Det apostoliske budskap handlet om ham. Når man sa ”han”, visste alle hvem det gjaldt. Denne språkbruken har blitt beholdt i denne oversettelsen, ettersom det vitner om noe vesentlig i urkristendommen.