Lesetekst 1: Salme 118,1-2,14–29 (Salme 118,14–24)
Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid.2 Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid.
Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk.16 Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.18 Hardt tuktet Herren meg, men til døden overga han meg ikke.19 Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren.20 Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.21 Jeg vil prise deg fordi du svarte meg og ble meg til frelse.22 Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.24 Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!25 Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes!26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.27 Herren er Gud, han lot det bli lyst for oss. Bind høytidsofferet med rep like inn til alterhornene!28 Du er min Gud, og jeg vil love deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg!29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!
Lesetekst 2: 1 Kor 15,1–11
Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i.2 Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.3 For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,4 og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,5 og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.7 Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.8 Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.9 For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.11 Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.
Evangelietekst: Luk 24,1–9
Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand.2 Men de fant steinen rullet fra graven.3 Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.4 Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær.5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?6 Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,7 da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen.8 Da mintes de hans ord.9 Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre.
Τῇ δὲ μιᾷ τῶν σαββάτων, ὄρθρου βαθέος,BN ἦλθον ἐπὶ τὸ μνῆμα, φέρουσαι ἃ ἡτοίμασαν ἀρώματα, καίN τινες σὺν αὐταῖς. 2 εὗρον δὲ τὸν λίθον ἀποκεκυλισμένον ἀπὸ τοῦ μνημείου. 3 ΚαὶN εἰσελθοῦσαι οὐχ εὗρον τὸ σῶμα τοῦ κυρίου Ἰησοῦ. 4 Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ διαπορεῖσθαιN αὐτὰς περὶ τούτου, καὶ ἰδού, ἄνδρες δύο ἐπέστησαν αὐταῖς ἐν ἐσθήσεσινN ἀστραπτούσαις· 5 Ἐμφόβων δὲ γενομένων αὐτῶν, καὶ κλινουσῶν τὸN πρόσωπον εἰς τὴν γῆν, εἶπονN πρὸς αὐτάς, Τί ζητεῖτε τὸν ζῶντα μετὰ τῶν νεκρῶν; 6 Οὐκ ἔστιν ὧδε, ἀλλʼN ἠγέρθη· μνήσθητε ὡς ἐλάλησεν ὑμῖν, ἔτι ὢν ἐν τῇ Γαλιλαίᾳ, 7 λέγων ὅτιN δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου παραδοθῆναι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων ἁμαρτωλῶν, καὶ σταυρωθῆναι, καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ἀναστῆναι. 8 Καὶ ἐμνήσθησαν τῶν ῥημάτων αὐτοῦ, 9 καὶ ὑποστρέψασαι ἀπὸ τοῦ μνημείου, ἀπήγγειλαν ταῦτα πάντα τοῖς ἕνδεκα καὶ πᾶσιν τοῖς λοιποῖς.
BVariant with other Byzantine MSS: βαθέος ♦ βαθέως NVariant with NA/UBS: βαθέος ἦλθον ἐπὶ τὸ μνῆμα ♦ βαθέως ἐπὶ τὸ μνῆμα ἦλθον NVariant with NA/UBS: καί τινες σὺν αὐταῖς ♦ – NVariant with NA/UBS: Καὶ εἰσελθοῦσαι ♦ Εἰσελθοῦσαι δὲ NVariant with NA/UBS: διαπορεῖσθαι ♦ ἀπορεῖσθαι NVariant with NA/UBS: ἐσθήσεσιν ἀστραπτούσαις ♦ ἐσθῆτι ἀστραπτούσῃ NVariant with NA/UBS: τὸ πρόσωπον ♦ τὰ πρόσωπα NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ εἶπαν NVariant with NA/UBS: ἀλλʼ ♦ ἀλλὰ NVariant with NA/UBS: ὅτι δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ♦ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ὅτι δεῖ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Oppstyret rundt den tomme grav (24,1–12)
Alle de fire evangelistene lar oss vite at det var kvinner som kom til graven tidlig ”den første dag i uken” (vår søndag). De oppdaget at steinen var rullet bort og at graven var tom. Deres første reaksjon var forundring og forskrekkelse. Ingen synes å ha tenkt at Jesus kunne ha stått opp fra de døde. Ingen av disiplene hadde noen forventning i den retning. Lukas forteller at kvinnenes forskrekkelse økte ytterligere da de fikk se to menn med et sjeldent utseende. Mennene spør hvorfor de ’leter … etter den levende blant de døde’. Det minner dem om hva Jesus hadde sagt allerede i Galilea: at han skulle lide og dø, men oppstå på den tredje dagen. Kvinnene skynder seg tilbake for å fortelle apostlene hva som har hendt, men de blir mottatt med dyp skepsis. Ingen tror deres ord. Evangelistenes ulike fortellinger vitner om den totale forvirring den morgenen, da mennesker løper om hverandre og ingen synes å ha fått riktig klart for seg hva kvinnene egentlig hadde sett og hørt. Opplysningene dreier seg spesielt om en rekke detaljer, akkurat som man kunne vente seg ved en slik uventet og omveltende opplevelse. Kvinnene hadde jo heller ikke fått i oppdrag å ”forkynne oppstandelsen”. De skulle frembringe en hilsen til apostlene, en detalj som Lukas ikke engang nevner, ettersom den ikke hadde noen betydning for fremtiden.
Det er viktig å legge merke til hvor fullstendig overraskende oppstandelsen var. Dette var ikke noe man håpet på eller ventet seg. Det Jesus hadde sagt om dette hadde tydeligvis gått dem alle forbi, slik som uforståelige påstander ofte gjør. Troen på oppstandelsen var minst av alt resultatet av en ønsketenkning.
Kvinnene Lukas nevner er først Maria Magdalena, som omtales av alle evangelistene. Deretter nevner han Johanna, som han allerede tidligere hadde omtalt som en av Jesu disipler (8,3). Hun er ellers ukjent for oss. Markus nevner derimot den Maria som var Jakobs mor. Hun synes å være ”den andre Maria” som Matteus taler om. Lukas lar oss vite at også andre kvinner var med. Markus taler om en Salome. Lukas har en interessant opplysning som ellers bare finnes hos Johannes: Peter skyndte seg til graven og så at den var tom. Han forsto ikke hva som hadde hendt. Lenger fremme (i vers 24) får vi vite at Peter ikke var alene om å gå dit. Det er et av de mange punkter hvor Lukas følger Johannes. Man har villet påstå at det kommer av senere tillegg som Lukasevangeliet hentet fra Johannes. Den teorien bygger på at disse stedene (vers 12 og deler av vers 36, 40, 51 og 52) mangler i de yngste av de fire håndskriftene som ansees for å være de mest pålitelige. Men et senere funn av en betydelig eldre papyrustekst inneholder alle disse stedene. Det er altså grunn til å tro at versene tilhører den opprinnelige teksten. At Lukas kjente til disiplenes besøk ved graven (som ellers bare Johannes forteller om) fremgår jo også av Emmausfortellingen (vers 24).