
2 Mos 1,15–21
15 Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene – den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: 16 Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. 17 Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. 18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? 19 Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. 20 Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. 21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere.
Apg 7,17–22
17 Etter som nå tiden nærmet seg da det løftet Gud hadde gitt til Abraham skulle bli oppfylt, vokste folket og ble tallrikt i Egypt, 18 inntil det sto fram en annen konge over Egypt, en som ikke kjente Josef. 19 Han for fram med list mot vårt folk. Han mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de ikke skulle leve opp. 20 På den tiden ble Moses født. Han var fager for Gud. I tre måneder ble han fostret i sin fars hus. 21 Men da de hadde satt ham ut, tok faraos datter ham opp og fostret ham som sin egen sønn. 22 Moses fikk opplæring i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
Luk 2,36–39 (Luk 2,36–38)
36 Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. 37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt. 38 I samme stund sto også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
39 Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
Gresk tekst er under arbeid og kommer snart.