Lesetekst 1: Jes 55,8–13
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.10 Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter,11 slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til.12 For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene.13 I stedet for tornebusker skal det vokse opp sypresser, i stedet for nesler skal det vokse opp myrter. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal bli utslettet.
Lesetekst 2: Hebr 4,12–13
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.13 Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.
Evangelietekst: Luk 8,4–15
Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse:5 En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.6 Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte.7 Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.8 Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre!9 Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.10 Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.11 Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.14 Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.
4 Συνιόντος δὲ ὄχλου πολλοῦ, καὶ τῶν κατὰ πόλιν ἐπιπορευομένων πρὸς αὐτόν, εἶπεν διὰ παραβολῆς, 5 Ἐξῆλθεν ὁ σπείρων τοῦ σπεῖραι τὸν σπόρον αὐτοῦ· καὶ ἐν τῷ σπείρειν αὐτόν, ὃ μὲν ἔπεσεν παρὰ τὴν ὁδόν, καὶ κατεπατήθη, καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατέφαγεν αὐτό. 6 Καὶ ἕτερον ἔπεσενN ἐπὶ τὴν πέτραν, καὶ φυὲν ἐξηράνθη, διὰ τὸ μὴ ἔχειν ἰκμάδα. 7 Καὶ ἕτερον ἔπεσεν ἐν μέσῳ τῶν ἀκανθῶν, καὶ συμφυεῖσαι αἱ ἄκανθαι ἀπέπνιξαν αὐτό. 8 Καὶ ἕτερον ἔπεσεν εἰς τὴν γῆν τὴν ἀγαθήν, καὶ φυὲν ἐποίησεν καρπὸν ἑκατονταπλασίονα. Ταῦτα λέγων ἐφώνει, Ὁ ἔχων ὦτα ἀκούειν ἀκουέτω.
9 Ἐπηρώτων δὲ αὐτὸν οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, λέγοντες,N Τίς εἴηN ἡ παραβολὴ αὕτη; 10 Ὁ δὲ εἶπεν, Ὑμῖν δέδοται γνῶναι τὰ μυστήρια τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ· τοῖς δὲ λοιποῖς ἐν παραβολαῖς, ἵνα βλέποντες μὴ βλέπωσιν, καὶ ἀκούοντες μὴ συνιῶσιν. 11 Ἔστιν δὲ αὕτη ἡ παραβολή· Ὁ σπόρος ἐστὶν ὁ λόγος τοῦ θεοῦ. 12 Οἱ δὲ παρὰ τὴν ὁδόν εἰσιν οἱ ἀκούοντες,N εἶτα ἔρχεται ὁ διάβολος καὶ αἴρει τὸν λόγον ἀπὸ τῆς καρδίας αὐτῶν, ἵνα μὴ πιστεύσαντες σωθῶσιν. 13 Οἱ δὲ ἐπὶ τῆς πέτρας οἵ, ὅταν ἀκούσωσιν, μετὰ χαρᾶς δέχονται τὸν λόγον, καὶ οὗτοι ῥίζαν οὐκ ἔχουσιν, οἳ πρὸς καιρὸν πιστεύουσιν, καὶ ἐν καιρῷ πειρασμοῦ ἀφίστανται. 14 Τὸ δὲ εἰς τὰς ἀκάνθας πεσόν, οὗτοί εἰσιν οἱ ἀκούσαντες, καὶ ὑπὸ μεριμνῶν καὶ πλούτου καὶ ἡδονῶν τοῦ βίου πορευόμενοι συμπνίγονται, καὶ οὐ τελεσφοροῦσιν. 15 Τὸ δὲ ἐν τῇ καλῇ γῇ, οὗτοί εἰσιν οἵτινες ἐν καρδίᾳ καλῇ καὶ ἀγαθῇ, ἀκούσαντες τὸν λόγον κατέχουσιν, καὶ καρποφοροῦσιν ἐν ὑπομονῇ.
NVariant with NA/UBS: ἔπεσεν ♦ κατέπεσεν
NVariant with NA/UBS: λέγοντες ♦ –
NVariant with NA/UBS: εἴη ἡ παραβολὴ αὕτη ♦ αὕτη εἴη ἡ παραβολή
NVariant with NA/UBS: ἀκούοντες ♦ ἀκούσαντες
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Såkornet som ikke gav noe, og det som gav hundre foll (8,4–15)
Lukas har nå i et langt avsnitt (helt fra kap. 6,20) fortalt noe vi ikke finner hos Markus. Her går han tilbake til å følge rekkefølgen hos Markus – med et par endringer og en lang utelatelse – frem mot slutten av neste kapittel (til 9,50). Hans fortellemåte er imidlertid ikke avhengig av Markus. Ulikhetene er større på gresk enn i en norsk oversettelse. På gresk kan man nemlig variere uttrykk og bøyningsformer på en måte som vi ikke kan. Hadde vi bare enkelte fortellinger å sammenligne med, er det tvilsomt at Lukas har kjent til Markusevangeliet. Likheten i rekkefølgen mellom delene gjør at de fleste forskerne mener at Lukas i det minste har lest ett forarbeid til Markusevangeliet. Både han og Markus besøkte jo høyst sannsynlig Roma i begynnelsen av 60- tallet.
Selv om Lukas har kjent til Markusevangeliet, skal vi ikke tro at han ble kjent med disse fortellingene der. Som mangeårig deltager i misjonsarbeidet må han ha hørt det meste av dette flere ganger, og han kunne nok gjengi det selv også. Da han senere skrev ned disse fortellingene, har han naturligvis blitt påvirket av den form som han var vant til å høre dem i. Samtidig har han som utdannet greker gitt dem en litterær forfinelse. De bærer fremdeles tydelige spor av å ha fått sin første utforming i et jødisk miljø, der man tenkte og talte på arameisk.
Det gjelder også lignelsen om ”fire typer kornåker”, som Lukas gjenforteller. Språklig sett er han ganske selvstendig, men saklig sett er han helt i overensstemmelse med de andre synoptikerne. Ettersom han selv ikke har vokst opp i Palestina, gir han ikke helt det samme malende bildet av jordsmonnet og jordbruket som de andre. Der de taler om steingrunnen, taler han om klippemarken (egentlig ”klippen”; NB 88 og NO 78/85 har ”steingrunn” her). Det er ikke sikkert at han vet at det er tale om det tynne jordsmonnet i kanten på de naturlige terrassene som er så typiske for fjellene i Palestina.
Som den gode forfatter Lukas er, gir han oss utleggelsen sammen med lignelsen. Han fletter bare inn et lite ord om meningen med lignelsene – kortere enn de andre synoptikerne. I utleggelsen har han fått med et trekk av Jesu forkynnelse: advarselen mot pengenes makt til å dra mennesker bort fra Guds rike.
Vi kan lese denne lignelsen som en beskrivelse av mennesker og deres ulike måter å forholde seg til evangeliet på. Men det er først og fremst en lignelse om Ordet. Hvorfor blir det så ofte lite vekst når det sås ut? Jesus taler om dårlig vekst tre ganger før han han kommer til det såkornet som lønnet seg. En gang rakk ikke Ordet å slå rot før det ble tråkket ned og plukket bort. To ganger begynte det å spire, men bare for å tørke eller bli kvalt. I alle tre tilfellene kom det av marken der det falt. Det er altså noe i menneskenaturen som gjør at evangeliet blir forspilt. Ordet avslører hvordan det er stilt med oss. Her foregår en inndeling av menneskene.
Lignelsene har en spesiell funksjon i den inndelingen. Vi pleier å tenke oss at de er enkle forklaringer som hvem som helst kan forstå. Men for jødene betydde ordet ”lignelse” også gåte eller hemmelighetsfull tale.
En lignelse blir ikke forstått av hvem som helst. Jesu lignelser handler om gudsrikets hemmelighet. Den som har sans for det riket gir, forstår lignelsene og evangeliet. Riket gir ufortjent tilgivelse til mennesker som lengter etter Gud, men som vet at de ikke er verdige til å være i hans nærhet.
Det blir hundre foll der hvor evangeliet blir tatt imot. Bildet sier at det er tale om noe som overgår all forventning. Et enkelt aks kunne nok gi både hundre korn og mer, men en åker gav aldri hundre foll igjen av det en sådde ut. Man var glad hvis den gav ti foll. Jesus taler her om gudsrikets hemmelighet. Det er noe helt annerledes, noe som overgår alt det vi kan be om eller tenke oss. Den høsten kommer først når riket kommer. Men den begynner allerede her. Ordet bærer frukt hvis vi tar imot det på rett måte og holder fast ved det.