Lesetekst 1: 5 Mos 6,1–9
1 Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren deres Gud har befalt meg å lære dere, og som dere skal leve etter i det landet dere drar over til og skal ta i eie. 2 Slik skal du frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byr deg, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, for at dine dager må bli mange.
3 Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå deg vel, og dere må øke og bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg – i et land som flyter med melk og honning. 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.
6 Disse ordene som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. 7 Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 8 Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. 9 Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.
Lesetekst 2: 2 Tim 1,1–5; 3,14–17
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus, 2 – til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!
3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i bønnene mine, natt og dag. 4 Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede. 5 For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg.
14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, 15 og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.
Evangelietekst: Matt 13,24–30 & 36b-43 (Matt 13,24–30)
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. 26 Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? 28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? 29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. 30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.
36b Og disiplene hans gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. 37 Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. 39 Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler. 40 Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder. 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. 42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!
24 Ἄλλην παραβολὴν παρέθηκεν αὐτοῖς, λέγων, Ὡμοιώθη ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ἀνθρώπῳ σπείροντιN καλὸν σπέρμα ἐν τῷ ἀγρῷ αὐτοῦ· 25 ἐν δὲ τῷ καθεύδειν τοὺς ἀνθρώπους, ἦλθεν αὐτοῦ ὁ ἐχθρὸς καὶ ἔσπειρενN ζιζάνια ἀνὰ μέσον τοῦ σίτου, καὶ ἀπῆλθεν. 26 Ὅτε δὲ ἐβλάστησεν ὁ χόρτος καὶ καρπὸν ἐποίησεν, τότε ἐφάνη καὶ τὰ ζιζάνια. 27 Προσελθόντες δὲ οἱ δοῦλοι τοῦ οἰκοδεσπότου εἶπον αὐτῷ, Κύριε, οὐχὶ καλὸν σπέρμα ἔσπειρας ἐν τῷ σῷ ἀγρῷ; Πόθεν οὖν ἔχει ζιζάνια; 28 Ὁ δὲ ἔφη αὐτοῖς, Ἐχθρὸς ἄνθρωπος τοῦτο ἐποίησεν. Οἱ δὲ δοῦλοι εἶπονN αὐτῷ, Θέλεις οὖν ἀπελθόντες συλλέξομενBN αὐτά; 29 Ὁ δὲ ἔφη,N Οὔ· μήποτε, συλλέγοντες τὰ ζιζάνια, ἐκριζώσητε ἅμα αὐτοῖς τὸν σῖτον. 30 Ἄφετε συναυξάνεσθαι ἀμφότερα μέχριN τοῦ θερισμοῦ· καὶ ἐν καιρῷ τοῦ θερισμοῦ ἐρῶ τοῖς θερισταῖς, Συλλέξατε πρῶτον τὰ ζιζάνια, καὶ δήσατε αὐτὰ εἰς δέσμας πρὸς τὸ κατακαῦσαι αὐτά· τὸν δὲ σῖτον συναγάγετε εἰς τὴν ἀποθήκην μου.
NVariant with NA/UBS: σπείροντι ♦ σπείραντι NVariant with NA/UBS: ἔσπειρεν ♦ ἐπέσπειρεν NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ λέγουσιν BVariant with other Byzantine MSS: συλλέξομεν ♦ συλλέξωμεν NVariant with NA/UBS: συλλέξομεν ♦ συλλέξωμεν NVariant with NA/UBS: ἔφη ♦ φησιν NVariant with NA/UBS: μέχρι ♦ ἕως
36 Τότε ἀφεὶς τοὺς ὄχλους ἦλθεν εἰς τὴν οἰκίαν ὁN Ἰησοῦς· καὶ προσῆλθον αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, λέγοντες, ΦράσονN ἡμῖν τὴν παραβολὴν τῶν ζιζανίων τοῦ ἀγροῦ. 37 Ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς,N Ὁ σπείρων τὸ καλὸν σπέρμα ἐστὶν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου· 38 ὁ δὲ ἀγρός ἐστιν ὁ κόσμος· τὸ δὲ καλὸν σπέρμα, οὗτοί εἰσιν οἱ υἱοὶ τῆς βασιλείας· τὰ δὲ ζιζάνιά εἰσιν οἱ υἱοὶ τοῦ πονηροῦ· 39 ὁ δὲ ἐχθρὸς ὁ σπείρας αὐτά ἐστιν ὁ διάβολος· ὁ δὲ θερισμὸς συντέλεια τοῦN αἰῶνός ἐστιν· οἱ δὲ θερισταὶ ἄγγελοί εἰσιν. 40 Ὥσπερ οὖν συλλέγεται τὰ ζιζάνια καὶ πυρὶ καίεται,N οὕτως ἔσται ἐν τῇ συντελείᾳ τοῦ αἰῶνος τούτου.N 41 Ἀποστελεῖ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου τοὺς ἀγγέλους αὐτοῦ, καὶ συλλέξουσιν ἐκ τῆς βασιλείας αὐτοῦ πάντα τὰ σκάνδαλα καὶ τοὺς ποιοῦντας τὴν ἀνομίαν, 42 καὶ βαλοῦσιν αὐτοὺς εἰς τὴν κάμινον τοῦ πυρός· ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων. 43 Τότε οἱ δίκαιοι ἐκλάμψουσιν ὡς ὁ ἥλιος ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ πατρὸς αὐτῶν. Ὁ ἔχων ὦτα ἀκούεινN ἀκουέτω.
NVariant with NA/UBS: ὁ Ἰησοῦς ♦ – NVariant with NA/UBS: Φράσον ♦ Διασάφησον NVariant with NA/UBS: αὐτοῖς ♦ – NVariant with NA/UBS: τοῦ ♦ – NVariant with NA/UBS: καίεται ♦ [κατα]καίεται NVariant with NA/UBS: τούτου ♦ – NVariant with NA/UBS: ἀκούειν ♦ –
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Ugresset blant hveten (13,24–30 og v. 36–43)
Så følger enda en lignelse om såing og innhøsting. Jesus tolker også denne lignelsen for sine disipler. Vi får da også et svar på det spørsmålet som ofte kalles ”det ondes problem”. For oss er det ofte et plagsomt problem: Hvorfor er det så mye vondt i verden, og hvorfor lar Gud det skje? I Det nye testamente er ikke dette noe problem. Vi lever i en fallen verden. Her er det så mye som ikke kommer fra Gud. En uvenn har sådd ugress i Guds gode åker. Uvennen heter Satan. Det er mennesker som er ”den ondes barn”. De har falt i hans hånd, og de er hans redskap. Vår naturlige reaksjon er den som gårdsfolket gir uttrykk for: Burde man ikke ta bort ugresset? Men bonden sier nei. Det er ennå ikke tid for å skille de to sortene fra hverandre. Gud venter med det. Kanskje han ennå kan vinne noen tilbake. Og mennesker kan ikke rense bort ugresset. Heller ikke ut av kirken. Da kan også hveten følge med. Men den store utskillelsen skjer når innhøstingen kommer, og den skal englene ta hånd om. Først da renses alt det som ikke hører Kristus til ut av hans rike (altså ut av kirken).