Søndag før pinse (II)

Ukategorisert

Lesetekst 1: Sak 14,6–9

6 På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. 7 Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. 8 På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. 9 Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett.

Eller: Apg 26,1–3.20–29

1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om deg selv! Da rakte Paulus ut sin hånd og begynte sin forsvarstale: 2 Kong Agrippa! Jeg akter meg lykkelig at det er overfor deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det som jødene anklager meg for. 3 For du har meget god kjennskap til alle skikker og lærespørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg at du vil høre tålmodig på meg.

20 Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. 21 På grunn av disse tingene grep noen jøder meg i templet og prøvde å slå meg i hjel. 22 Så har jeg da fått hjelp av Gud og står til denne dag og vitner både for liten og stor, og jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje, 23 at Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene. 24 Men da han sa dette i sin forsvarstale, sa Festus med høy røst: Du er fra forstanden, Paulus! Din store lærdom driver deg til vanvidd! 25 Men han sier: Jeg er ikke fra forstanden, mektigste Festus! Men jeg taler sanne og sindige ord. 26 Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også frimodig. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, det er jo ikke skjedd i en avkrok. 27 Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror! 28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen! 29 Paulus sa da: Jeg ville ønske til Gud, enten det mangler lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg, med unntak av disse lenkene.

Lesetekst 2: Åp 21,10-11a. 22–27 (Åp 21,22–27)

22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. 23 Byen trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys. 24 Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. 26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 27 Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.

Evangelietekst: Joh 3,16–21

16 For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

16 Οὕτως γὰρ ἠγάπησεν ὁ θεὸς τὸν κόσμον, ὥστε τὸν υἱὸν αὐτοῦN τὸν μονογενῆ ἔδωκεν, ἵνα πᾶς ὁ πιστεύων εἰς αὐτὸν μὴ ἀπόληται, ἀλλʼ ἔχῃ ζωὴν αἰώνιον. 17 Οὐ γὰρ ἀπέστειλεν ὁ θεὸς τὸν υἱὸν αὐτοῦN εἰς τὸν κόσμον ἵνα κρίνῃ τὸν κόσμον, ἀλλʼ ἵνα σωθῇ ὁ κόσμος διʼ αὐτοῦ. 18 Ὁ πιστεύων εἰς αὐτὸν οὐ κρίνεται· ὁ δὲ μὴ πιστεύων ἤδη κέκριται, ὅτι μὴ πεπίστευκεν εἰς τὸ ὄνομα τοῦ μονογενοῦς υἱοῦ τοῦ θεοῦ. 19 Αὕτη δέ ἐστιν ἡ κρίσις, ὅτι τὸ φῶς ἐλήλυθεν εἰς τὸν κόσμον, καὶ ἠγάπησαν οἱ ἄνθρωποι μᾶλλον τὸ σκότος ἢ τὸ φῶς· ἦν γὰρ πονηρὰN αὐτῶν τὰ ἔργα. 20 Πᾶς γὰρ ὁ φαῦλα πράσσων μισεῖ τὸ φῶς, καὶ οὐκ ἔρχεται πρὸς τὸ φῶς, ἵνα μὴ ἐλεγχθῇ τὰ ἔργα αὐτοῦ. 21 Ὁ δὲ ποιῶν τὴν ἀλήθειαν ἔρχεται πρὸς τὸ φῶς, ἵνα φανερωθῇ αὐτοῦ τὰ ἔργα, ὅτι ἐν θεῷ ἐστιν εἰργασμένα.

NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ – NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ εἰς ♦ εἰς NVariant with NA/UBS: πονηρὰ αὐτῶν ♦ αὐτῶν πονηρὰ

Kommentar til evangelieteksten

av Bo Giertz.

Det er troen på Jesus som frelser (3,16–21)

Nikodemus er nå forsvunnet ut av historien. Vi vet ikke sikkert om det fortsatt er Jesus som taler, eller om det er Johannes som mediterer. Som vi allerede har sett, har dette spørsmålet neppe noen betydning. Johannes taler uansett på sin Herres oppdrag, og ut fra den kunnskapen han har fått av Jesus selv.

        Spørsmålet gjelder stadig hvem som kommer inn i Guds rike. Vi har fått høre at vi må bli født på ny, og at dette er mulig fordi Jesus har dødd og stått opp igjen. Nå kommer siste svar på samme spørsmål: Guds rike står åpent for alle, og det mottas ved tro på Jesus.

        Bakenfor alt dette står Guds ufattelige kjærlighet. Gud elsker verden, den falne, onde, fiendtlige verden, og han elsker den så høyt at han har ofret sin eneste sønn for den. Det som Abraham ikke trengte å gjøre da hans kjærlighet ble stilt på prøve og han viste seg villig til å ofre sin sønn, det har Gud gjort for oss. Vi behøver ikke å gå fortapt eller møte den ulykkelige skjebnen som menneskeheten påførte seg selv da den vendte seg bort fra Gud. Veien til redning er å tro på Jesus. Den som gjør det, får det evige liv. Ikke en gang i fremtiden, men allerede nå.

        Dette berømte verset, som er blitt kalt «Den lille bibel», sier altså ikke at alle mennesker får evig liv fordi Gud er så god. Det sier at Gud er så god at han har gjort et ufattelig stort offer for å berge oss ut av en håpløs situasjon. Uten dette offeret ville vi ha gått fortapt. Nå tilbyr han oss en mulighet til frelse, den eneste som finnes. Det er å tro på Sønnen, overgi seg til ham og fødes på ny.

        Dommen hviler altså fortsatt over den falne verden. Jødene tenkte seg at når Messias kom, ville dommen ramme alt som var ondt. Til og med døperen Johannes tok for gitt at Messias var utsendt for å «rense sin låve». Men Gud sendte ikke sin sønn for å dømme verden, men for å frelse den. Den som tror på ham, kommer aldri under noen dom. Men det mennesket som ikke tror, befinner seg fortsatt under dommen, den dom som på forhånd hviler over verden. Når Jesus kommer tilbake, vil en uunngåelig todeling finne sted. Det er den som er dommen. På gresk brukes samme ord for dom og atskillelse, for her skilles veiene. Noen vender seg til lyset, andre flykter inn i mørket. Hva menneskene gjør, beror på dem selv og avslører deres vesen. Noen elsker det onde og skitne, for det gir så mange fordeler og nytelser. Andre har midt i sin tvil likevel «gjort sannheten». Dette uttrykket sier hva sannhet er ifølge Bibelen. Sannheten er ikke bare en riktig teori eller en korrekt opplysning. Sannheten er Guds gode mening med skapelsen, hans plan og vilje. Derfor kan man stå i sannheten (8,44) og være av sannheten (19,35). Det finnes mennesker som ennå ikke har møtt Kristus, og kanskje synes å være langt borte fra Gud, men som bærer på en respekt for denne Guds sannhet og i hvert fall glimtvis har prøvd å leve i samsvar med den. Når Kristus kommer med sitt lys, trekkes de mot ham. De gjenkjenner lyset. De har lenge kjent seg trukket mot det, og nå vet de hvorfor.