Lesetekst 1: Klag 3,52–57
52 Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak. 53 De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg. 54 Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt!
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. 56 Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp! 57 Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke!
Lesetekst 2: Fil 1,27– 2,4 (Fil 1,27–30)
27 Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, 28 og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, 29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. 30 Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.
2:1 Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. 4 Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
Evangelietekst: Joh 16,1–4a
1 Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. 2 De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. 3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.
4 Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det.
Ταῦτα λελάληκα ὑμῖν, ἵνα μὴ σκανδαλισθῆτε. 2 Ἀποσυναγώγους ποιήσουσιν ὑμᾶς· ἀλλʼ ἔρχεται ὥρα, ἵνα πᾶς ὁ ἀποκτείνας ὑμᾶς δόξῃ λατρείαν προσφέρειν τῷ θεῷ. 3 Καὶ ταῦτα ποιήσουσιν, ὅτι οὐκ ἔγνωσαν τὸν πατέρα οὐδὲ ἐμέ. 4 Ἀλλὰ ταῦτα λελάληκα ὑμῖν, ἵνα ὅταν ἔλθῃ ἡ ὥρα,N μνημονεύητε αὐτῶν, ὅτι ἐγὼ εἶπον ὑμῖν.
NVariant with NA/UBS: ὥρα ♦ ὥρα αὐτῶν
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Forberedt på å bli forfulgt (16,1–4a)
Jesus vil at disiplene skal være forberedt på å bli forfulgt. De kommer til å bli utstøtt fra sitt folk. Synagogen gav sine medlemmer fellesskap, både sosialt og religiøst. Å bli utestengt der var det samme som å bli ekskludert fra hele samfunnet. Det fikk mange i den første kristne generasjon bittert erfare. Til slutt, på 80-tallet, ble det fastslått som jødisk rett at ingen som trodde på Jesus kunne få være med i synagogen. Mennene som steinet Stefanus, og Saulus som godkjente det, er eksempler på slike som mente seg å ære og tjene Gud når de drepte en disippel av Jesus. Det mente også jødene et kvart århundre senere da de ville slå i hjel Paulus, og ropte: «Han burde ikke få leve!» (Apg 22,22)