Lesetekst 1: Jer 9,23–24
23 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! 24 Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren.
Lesetekst 2: Fil 3,7–14
7 Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – 11 om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde!
12 Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, 14 og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.
Evangelietekst: Matt 19,27–30
27 Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få? 28 Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. 29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefoll igjen, og arve evig liv! 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første!
27 Τότε ἀποκριθεὶς ὁ Πέτρος εἶπεν αὐτῷ, Ἰδού, ἡμεῖς ἀφήκαμεν πάντα καὶ ἠκολουθήσαμέν σοι· τί ἄρα ἔσται ἡμῖν; 28 Ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς, Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ὑμεῖς οἱ ἀκολουθήσαντές μοι, ἐν τῇ παλιγγενεσίᾳ ὅταν καθίσῃ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπὶ θρόνου δόξης αὐτοῦ, καθίσεσθεN καὶ ὑμεῖς ἐπὶ δώδεκα θρόνους, κρίνοντες τὰς δώδεκα φυλὰς τοῦ Ἰσραήλ. 29 Καὶ πᾶς ὅςN ἀφῆκεν οἰκίας, ἢ ἀδελφούς, ἢ ἀδελφάς, ἢ πατέρα, ἢ μητέρα, ἢN γυναῖκα, ἢ τέκνα, ἢ ἀγρούς, ἕνεκεν τοῦ ὀνόματός μου, ἑκατονταπλασίονα λήψεται,N καὶ ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσει. 30 Πολλοὶ δὲ ἔσονται πρῶτοι ἔσχατοι, καὶ ἔσχατοι πρῶτοι.
NVariant with NA/UBS: καθίσεσθε ♦ καθήσεσθε NVariant with NA/UBS: ὅς ♦ ὅστις NVariant with NA/UBS: ἢ γυναῖκα ♦ – NVariant with NA/UBS: λήψεται ♦ λήμψεται
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Mangedobbelt igjen (19,27–30)
Peter merker seg dette og stiller et spørsmål. De tolv har kanskje mange ganger talt om dette innbyrdes. Hvilken lønn får de? De har nesten begynt å undre seg over: Hvordan skal det gå med dem til slutt – i dommen?
Jesus gir dem et løfte uten forbehold. De har virkelig funnet den dyrebare perlen. De kommer til å få se det ”når verden blir født på nytt”. Direkte oversatt betyr det ”ved gjenfødelsen”. Det betyr den dagen Gud gjør allting nytt og den nye skapelsen trer frem med en ny himmel og en ny jord. Da kommer menneskesønnen til å sitte på sin trone i herligheten, og hans tolv apostler kommer til å sitte som ledere ”over Israels tolv stammer”, altså over hele Israel, både det gamle og det nye. De kommer til å ”dømme” de tolv stammene, som det ordrett betyr. Det er det gammeltestamentlige uttrykket for å lede. Her siktes det ikke til Menneskesønnens store dom, men på det som siden følger. I Guds rike er det et hierarki, en guddommelig ordning, som regulerer alt og får det til å fungere i harmoni og glede. I den ordningen er både de som er de første og de siste. Men ordningen blir ikke den samme som her på jorden.