Lesetekst 1: Salme 1,1–6
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort.5 Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.
Lesetekst 2: 1 Tim 3,14-16 (1 Tim 3,16)
Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg.15 Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.16 Og det må alle bekjenne, – stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.
Evangelietekst: Matt 2,13–15
Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.14 Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt.15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
13 Ἀναχωρησάντων δὲ αὐτῶν, ἰδού, ἄγγελος κυρίου φαίνεται κατʼ ὄναρ τῷ Ἰωσήφ, λέγων, Ἐγερθεὶς παράλαβε τὸ παιδίον καὶ τὴν μητέρα αὐτοῦ, καὶ φεῦγε εἰς Αἴγυπτον, καὶ ἴσθι ἐκεῖ ἕως ἂν εἴπω σοί· μέλλει γὰρ Ἡρῴδης ζητεῖν τὸ παιδίον, τοῦ ἀπολέσαι αὐτό. 14 Ὁ δὲ ἐγερθεὶς παρέλαβεν τὸ παιδίον καὶ τὴν μητέρα αὐτοῦ νυκτός, καὶ ἀνεχώρησεν εἰς Αἴγυπτον, 15 καὶ ἦν ἐκεῖ ἕως τῆς τελευτῆς Ἡρῴδου· ἵνα πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν ὑπὸ τοῦN κυρίου διὰ τοῦ προφήτου, λέγοντος, Ἐξ Αἰγύπτου ἐκάλεσα τὸν υἱόν μου.
NVariant with NA/UBS: τοῦ κυρίου ♦ κυρίου
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Flukten til Egypt (2,13–15)
Matteus gir oss et bilde av kong Herodes og forholdene på hans tid som stemmer helt med andre kilder. Herodes var en diktator. Han vernet hensynsløst om sin makt, og han opprettholdt den ved hjelp av spioner og terror. Mange flyktet. Egypt var det vanlige tilfluktsstedet, spesielt når man som Josef bodde nær Palestinas sydlige grense.
Herodes døde rett før påske i år 4 f. Kr. Josefs landflyktighet kan altså ha vart i omtrent tre år. Den nevnes ikke på noe annet sted i Det nye testamente, men det ser ut som om Jesu motstandere hadde hørt om den. De påstod – ifølge en gammel jødisk kilde – at Jesus hadde lært seg egyptiske trolldomskunstner. Det var motstandernes måte å forklare hans undere på. De synes altså å ha snappet opp et rykte om at Jesus som ung besøkte Egypt, selv om de ikke har hentet sin informasjon fra Matteus; han forutsetter jo at han kom tilbake som liten gutt.
Igjen ser Matteus dette som en oppfyllelse av Guds plan, den som er åpenbart i Skriften. Han siterer ofte profeten Hosea – denne gang etter den hebraiske teksten, ikke etter Septuaginta. Det profetordet handler om Israel, som Gud her kaller for ”min sønn”. Dette visste naturligvis Matteus. Men som from jøde trodde han at Gud i fortellingen om Israels skjebne hadde vevd inn et bilde av det som skulle skje med Guds folk i fremtiden. Når Messias kom, skulle det hende noe som gjentok og fullbyrdet det som Gud hadde gjort med fedrene. Guds fremtidige verk fantes altså antydet og avbildet i det han hadde gjort før.