Hopp til innholdet

Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden (I)

    Tekstrekke I

    Lesetekst 1: Jes 27,2–6

    På den tiden skal de si: Der er en edel vingård, syng om den!3 Jeg, Herren, er dens vokter. Hvert øyeblikk vanner jeg den. For at ikke noen skal skade den, vokter jeg den dag og natt.4 Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen –5 dersom de da ikke skulle søke vern hos meg og slutte fred med meg, ja, slutte fred med meg.6 I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.

    Lesetekst 2: 1 Kor 1,1–10 (1 Kor 1,1–3)

    Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror –2 til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

    4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.8 Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

    10 Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.

    Evangelietekst: Matt 20,1–16

    For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.2 Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.3 Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.4 Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere.5 Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.6 Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?7 De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården.8 Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.9 De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver.10 Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.11 Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden12 og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar?14 Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.15 Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.

    Ὁμοία γάρ ἐστιν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ἀνθρώπῳ οἰκοδεσπότῃ, ὅστις ἐξῆλθεν ἅμα πρωῒ μισθώσασθαι ἐργάτας εἰς τὸν ἀμπελῶνα αὐτοῦ. 2 ΚαὶN συμφωνήσας μετὰ τῶν ἐργατῶν ἐκ δηναρίου τὴν ἡμέραν, ἀπέστειλεν αὐτοὺς εἰς τὸν ἀμπελῶνα αὐτοῦ. 3 Καὶ ἐξελθὼν περὶ τρίτην ὥραν, εἶδεν ἄλλους ἑστῶτας ἐν τῇ ἀγορᾷ ἀργούς· 4 καὶ ἐκείνοις εἶπεν, Ὑπάγετε καὶ ὑμεῖς εἰς τὸν ἀμπελῶνα, καὶ ὃ ἐὰν ᾖ δίκαιον δώσω ὑμῖν. 5 Οἱ δὲ ἀπῆλθον. Πάλιν ἐξελθὼνN περὶ ἕκτην καὶ ἐνάτην ὥραν, ἐποίησεν ὡσαύτως. 6 Περὶ δὲ τὴν ἑνδεκάτην ὥρανN ἐξελθών, εὗρεν ἄλλους ἑστῶτας ἀργούς,N καὶ λέγει αὐτοῖς, Τί ὧδε ἑστήκατε ὅλην τὴν ἡμέραν ἀργοί; 7 Λέγουσιν αὐτῷ, Ὅτι οὐδεὶς ἡμᾶς ἐμισθώσατο. Λέγει αὐτοῖς, Ὑπάγετε καὶ ὑμεῖς εἰς τὸν ἀμπελῶνα, καὶN ὃ ἐὰν ᾖ δίκαιον λήψεσθε. 8 Ὀψίας δὲ γενομένης λέγει ὁ κύριος τοῦ ἀμπελῶνος τῷ ἐπιτρόπῳ αὐτοῦ, Κάλεσον τοὺς ἐργάτας, καὶ ἀπόδος αὐτοῖς τὸν μισθόν, ἀρξάμενος ἀπὸ τῶν ἐσχάτων ἕως τῶν πρώτων. 9 Καὶ ἐλθόντες οἱ περὶ τὴν ἑνδεκάτην ὥραν ἔλαβον ἀνὰ δηνάριον. 10 ἘλθόντεςN δὲ οἱ πρῶτοι ἐνόμισαν ὅτι πλεῖοναN λήψονται·N καὶ ἔλαβον καὶN αὐτοὶ ἀνὰ δηνάριον. 11 Λαβόντες δὲ ἐγόγγυζον κατὰ τοῦ οἰκοδεσπότου, 12 λέγοντες ὅτιN Οὗτοι οἱ ἔσχατοι μίαν ὥραν ἐποίησαν, καὶ ἴσους ἡμῖν αὐτοὺς ἐποίησας, τοῖς βαστάσασιν τὸ βάρος τῆς ἡμέρας καὶ τὸν καύσωνα. 13 Ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπενN ἑνὶ αὐτῶν, Ἑταῖρε, οὐκ ἀδικῶ σε· οὐχὶ δηναρίου συνεφώνησάς μοι; 14 Ἆρον τὸ σὸν καὶ ὕπαγε· θέλω δὲ τούτῳ τῷ ἐσχάτῳ δοῦναι ὡς καὶ σοί. 15 ἪN οὐκ ἔξεστίν μοι ποιῆσαιN ὃ θέλω ἐν τοῖς ἐμοῖς; ΕἰN ὁ ὀφθαλμός σου πονηρός ἐστιν, ὅτι ἐγὼ ἀγαθός εἰμι; 16 Οὕτως ἔσονται οἱ ἔσχατοι πρῶτοι, καὶ οἱ πρῶτοι ἔσχατοι· πολλοὶN γὰρ εἰσιν κλητοί, ὀλίγοι δὲ ἐκλεκτοί.

    NVariant with NA/UBS: Καὶ συμφωνήσας ♦ Συμφωνήσας δὲ NVariant with NA/UBS: ἐξελθὼν ♦ [δὲ] ἐξελθὼν NVariant with NA/UBS: ὥραν ♦ – NVariant with NA/UBS: ἀργούς ♦ – NVariant with NA/UBS: καὶ ὃ ἐὰν ᾖ δίκαιον λήψεσθε ♦ – NVariant with NA/UBS: Ἐλθόντες δὲ ♦ Καὶ ἐλθόντες NVariant with NA/UBS: πλεῖονα ♦ πλεῖον NVariant with NA/UBS: λήψονται ♦ λήμψονται NVariant with NA/UBS: καὶ αὐτοὶ ἀνὰ δηνάριον ♦ [τὸ] ἀνὰ δηνάριον καὶ αὐτοί NVariant with NA/UBS: ὅτι ♦ – NVariant with NA/UBS: εἶπεν ἑνὶ αὐτῶν ♦ ἑνὶ αὐτῶν εἶπεν NVariant with NA/UBS: Ἢ ♦ [̓̀η] NVariant with NA/UBS: ποιῆσαι ὃ θέλω ♦ ὃ θέλω ποιῆσαι NVariant with NA/UBS: Εἰ ♦ Ἢ NVariant with NA/UBS: πολλοὶ γὰρ εἰσιν κλητοί ὀλίγοι δὲ ἐκλεκτοί ♦ –

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Arbeiderne i vingården (20,1–16)

    Jesus belyser den nye ordningen i himmelriket med en lignelse. Han gir oss en forklaring på hva som skal forstås med ”først” og ”sist”. De ”første” er de som ble med først, de gamle og prøvede, de som har vært med så lenge i kirken på jorden. De ”siste” er de som ble med i ellevte time. Det er altså ikke sikkert at ”lang og tro tjeneste” kvalifiserer for en ekstra utmerkelse i himmelen. Tjenesten er jo bare en nåde, et privilegium. Vi har fått være med, og vi har fått så mye mer enn andre. Hvorfor skulle vi få mer enn andre i himmelen? Vi har jo fått mer enn andre på jorden.

                Lignelsen går altså i rette med all den egenrettferdighet som vil ha en erstatning for sine tjenester og som sammenligner seg med andre. Egenrettferdigheten blir forarget over at de skal få samme lønn siden de har arbeidet så mye mindre. Arbeiderne som klager er av samme åndelige substans som de eldre brødrene i lignelsen om den fortapte sønn.

                Som så ofte før er lignelsen hentet fra jødenes hverdag. Arbeidsformidlingen skjer på torget. Dit går man for å få arbeid, og dit kommer de som trenger folk. Denne gangen er det tydeligvis spørsmål om sesongarbeid i vingården, der det leilighetsvis var behov for ekstra arbeidere. Vi får vite at en denar var vanlig dagslønn for en ekstra hjelpearbeider.

                Denne lignelsen finnes bare hos Matteus, akkurat som lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren. Det er flere eksempler på slikt ”unikt stoff”, som bare en av evangelistene gjengir. Lignelsen om sølvpengen som var mistet, den fortapte sønn eller den rike mannen og Lasarus finnes bare hos Lukas. Det er et eksempel på vilkårligheten i mye av den moderne kritikk. Man godtar ektheten i et slikt stoff, men man underkjenner andre utsagn som kan finnes hos to eller tre av synoptikerne. Det er ikke ikke vanskelig å se årsaken. Man aksepterer det som stemmer med det bildet man har gjort seg av Jesus, og man underkjenner det kildematerialet som taler i mot det.